Redigerer Piktere (avsnitt)

== Det piktiske problem ==
[[Piktiske steinmonumenter]] fanget oppmerksomheten og fascinasjonen til de første oldtidsforskere og antikvarer i Skottland på grunn av [[bautastein]]enes unike symboler og andre karakteristiske trekk. Opp gjennom årene ble det skrevet mye om piktere, det folket som reiste disse steinene, men til tross for mengden av utgivelser har pikterne fått merkelapper som «gåtefull» og «et tapt folk» i henhold til de vage beskrivelsene i de antikke kildene. Pikternes gåtefulle status grunnes i de piktiske symboler, piktisk språk, piktisk matrilineær arvefølge (slektskapssystem som følger morens slekt i stedet for farens), pikternes [[barbar]]iske vesen, mangelen på piktiske skriftlige kilder (med få unntak), og det faktum at de «forsvant».

På midten av [[1950-årene|1950-tallet]] begynte forskningen å dra nytte av arkeologiske utgravninger. Et vendepunkt var en egen konferanse i [[Dundee]] i [[1952]] som førte til den første sammenhengende undersøkelse av piktisk arkeologi, utgitt i [[1955]] under den karakteristiske tittelen ''The Problem of the Picts'' (''Problemet med pikterne'').<ref>Foster, Sally: ''Picts, Gaels and Scots''. Side 15</ref>

Tittelen reflekterte mangelen på analyser som viste at arkeologiske funn faktisk var piktiske. Tittelen ble således et utsagn som bekreftet den populære forestillingen om at pikterne var et gåtefullt og annerledes folk. Historikeren [[Edward J. Cowan]] spissformulerte det piktiske problem: «På Side Tre i bortimot hvilket som helst ettbindsverk om skotsk historie forsvant pikterne. Og det har alltid forbauset meg at ingen spurte om hva i all verden som skjedde med dem. Tross alt snakker vi om tre fjerdedeler av befolkningen i nordlige Britannia».<ref>Sitert etter Magnusson, Magnus: ''Scotland. The Story of a Nation''. 2000. Side 47.</ref>

Det er først i de senere år, fra [[1980-årene|1980-tallet]] og framover, at forskerne har kunnet benytte seg av flere verktøy enn bare antikke kilder og diskutable kunsthistoriske analyser. De største framgangene kom kanskje med flyfoto som avdekket bosteder fra oldtiden som ellers var gått tapt gjennom moderne jordbruk. To framstående eksempler i nyere tid er oppdagelsen av Skottlands første vogngrav utenfor [[Edinburgh]] i [[2001]] og en «krigergrav» som ble avdekket i [[Alloa]] i [[2003]]. Fortsatt gir de pågående utgravningene ved [[Cladh Hallan]] i [[South Uist]] og [[Old Scatness]] nye overraskelser.<ref>Armit, Ian: ''Celtic Scotland''. Side 6</ref>
Til tross for at mye arkeologisk arbeid fortsatt gjenstår, har vår forståelse av pikterne blitt komplementert av et helt annet og langt mer omfattende bilde enn for kun noen tiår tilbake.<ref>Foster, Sally: ''Picts, Gaels and Scots''. Side 17</ref>