Redigerer Pike (våpen) (avsnitt)

== Historikk ==
[[Fil:131 Pikes ect. of norwegian peasants in 17Century.jpg|left|thumb|Norske piker, [[hellebard]]er, [[øks]]er og andre våpen fra 1600-tallet.{{Byline|type=Tegning|Fra ''History of the Scottish expedition to Norway in 1612'' av Thomas Michell, utgitt 1886}}]]
[[Fil:Slag om Grolle 2008-2 - Staatse musketiers en piekeniers in slagformatie.jpg|thumb|Nederlandske pikenérer og [[musketer]]er i tidsriktig utstyr under en [[reenactment|rekonstruksjon]] 2008 av beleiringen av [[Groenlo]] (Grolle) 1627.]]
[[Fil:VAUPELL(1870) p1.044, Motiv zum Jahr 1608.jpg|thumb|Danske pikenérer 1608. Tegning fra ''Den Danske Hærs Historie til Nutiden og den Norske Hærs Historie indtil 1814'' av Otto Frederik von Vaupell, utgitt 1870]]
[[Fil:Slag om Grolle 2008-1 - Een eenheid piekeniers doet exercities bij de kampementen.jpg|thumb|Reenactment-deltakere i pikenér-utstyr fra omkring [[1627]].]]
Piken er laget av en trestokk, normalt tre til fire meter lang, og tynn nok til at man lett kunne gripe rundt den. En skikkelig pike hadde en metallspiss, men improviserte piker laget i felt eller i forbindelse med opprør kunne ha en [[kniv]] festet i spissen, eller bare en trespiss. Det oppstod en tidlig form for [[våpenkappløp]] i forbindelse med piker; når to pikenérstyrker gikk mot hverandre lønte det seg å ha lengst mulig piker, og de kunne etterhvert komme opp i en lengde på seks meter. Da hadde de allerede gått utover det som var praktisk håndterbart, både fordi de ble for lange og tunge for soldatene, og fordi de bøyde seg.
Når to grupper pikenérer støtte sammen, låste pikene seg ofte i hverandre, noe som førte til at våpnene ble ubrukelige, og at soldatene knapt kunne røre seg. De måtte derfor ha med seg [[sverd]] eller andre nærkampvåpen, gjerne et [[kortsverd]] eller en [[huggert]], men fordi man i en slik nærkamp var nesten uten mulighet til å manøvrere prøvde styrkene alltid å trekke seg ut før man havnet i en slik situasjon, ettersom utfallet var helt tilfeldig. 

Jo bedre trent pikenérene var, jo mer effektivt var våpenet, ettersom god eksersis førte til at man kunne presentere en kompakt rekke, gjerne i flere lag ettersom rekkene bakover kunne holde sine piker i annen høyde enn de forreste. Mot kavaleri var treningen mindre viktig, ettersom skogen av spisser gjerne førte til at hestene stoppet opp, men det krevde sterk disiplin for å bli stående på plass under et kavaleriangrep.

Pikenes hegemoni på slagmarken ble utfordret ved innføringen av de første praktiske [[gevær]]ene med [[luntelås]] på 1600-tallet. Selv den best trente og utrustede pikenérformasjon var sårbare for disse forholdsvis primitive skytevåpene. Imidlertid tok slike våpen lang tid å lade, og de gjorde [[musketerer|musketerene]] sårbare mot kavaleri. Særlig [[Fredrik II av Preussen]] ekspriementerte med blandede formasjoner med skyttere og pikenéere. Slike oppsetninger var blant annet vanlig i [[Gyldenløvefeiden]] fra 1675-79 da en infanteribataljon på 500 mann kunne bestå av 2/3 musketerer og grenaderer, mens ca. 150 mann var oppsatt med piker og kårde.<ref name="Norheim" />  Oppfinnelsen av [[bajonett (våpen)|bajonetten]] gjorde imidlertid skytterne i stand til å forsvare seg selv mot kavaleriangrep, og førte til at pikenérene ble faset ut.