Redigerer Pigghå (avsnitt)

== Rødlistevurdering ==
Fangststatistikk for pigghå fra ICES viser en jevn og betydelig nedgang fra starten på 1960-tallet, da fangstene var på det høyeste (62 000 tonn i 1963), til de siste årene før fangsten ble strengt regulert (8 400 tonn i 2005). For norske fangster er nedgangen enda tydeligere, med 83 % reduksjon i fangstene fra 1980 (5 925 tonn) til 2005 (1 010 tonn). Etter 2011, da alt direktefiske ble forbudt, har de norske fangstene ligget på 108–313 tonn, 41–82 % av internasjonal fangst.

[[ICES]] vurderer bestanden til å være på et historisk lavt nivå, men ser tegn til økning i [[biomasse]] og rekruttering. Det blir brukt føre-var tilnærming i rådgivningen i mangel av bestandsindeks og gode fiskeridata. I 2020 anbefaler ICES fortsatt et forbud mot direkte fiske av pigghå, samt lavest mulig [[bifangst]]. Arten tas derfor bare som bifangst (begrenset av en bifangstkvote), og forbudet mot direktefiske inkluderer i Norge også fritidsfiskere. 

Norge har minstemål på pigghå (70 cm), mens EU opererer med et maksimumsmål for landing (100 cm). Ved tidligere rødlistevurderinger ble generasjonslengden estimert å være på 25-40 år, men nye undersøkelser (Albert et al. 2019) av pigghå i norske farvann tyder på at den er lavere (17 år). Selv om aldersestimatet viser en viss usikkerhet, er det mer passende å bruke den nye generasjonstiden for vurdering av pigghå i norske farvann. Den lavere generasjonstiden kan resultere i at den norske komponenten gjenoppbygges raskere enn tidligere antatt. Bestandsberegninger fra ICES tilbake til 1969 (tre generasjoner) viser en reduksjon på 50,5 % av bestanden fra ca. 883 000 tonn til ca. 437 000 tonn i 2020. Reduksjonen har stoppet opp og bestanden viser tegn til økning, både i norske farvann og for hele komponenten i Nordøst-Atlanteren. 

Pigghå er derfor vurdert i 2021 som sårbar (VU) med A1 (reduksjon i bestandsstørrelse) som gjeldende kriterium. Det er en mindre alvorlig rødlistekategori enn ved tidligere vurderinger og viser at beskyttende tiltak virker. Den lavere kategorien skyldes den nå kjente, kortere generasjonstiden (og dermed vurderingsperioden) og at bestanden har økt langsomt siden 2005. 

ICES-biomasseprognosen for 2021 og fremover indikerer at pigghå kan få en enda lavere rødlistekategori (NT) i nær fremtid, forutsatt at den positive trenden fortsetter. Nye ICES-råd som kan støtte dette vil bli tilgjengelig i 2022. Likevel, prognoseestimater inneholder en god del usikkerhet, og pigghåens vandringsmønstre, -distanser og -ruter (og eventuelle kjønnsforskjeller) er fortsatt usikre. Stim-adferd, lang generasjonstid og reproduktiv syklus med begrenset antall avkom gjør pigghå sårbar for overfiske. 

Bestanden er fortsatt langt fra størrelsen før 1950 og fortsatt strenge forvaltningstiltak er derfor nødvendig for å opprettholde og forsterke den positive utviklingen. Hvis mulig bør det gjøres tiltak for å kvantifisere, helst redusere, uregistrert utkast av uunngåelig bifangst av pigghå i andre fiskerier.<ref name="adb rano" />