Redigerer Pietro Locatelli (avsnitt)

== Biografi ==
Locatellis barndom er nærmest ukjent. I sin tidlige ungdom var han tredjefiolinist med tittel «virtuoso» i ''cappella musicale'' ved kirken ''Santa Maria Maggiore'' i [[Bergamo]].<ref>[[#Dunning1981|Dunning 1981]]:&nbsp;s.&nbsp;22</ref> Hans første fiolinlærere var antakelig {{ikkerød|Ludovico Ferronati}} og {{ikkerød|Carlo Antonio Marini}}, begge medlemmer av orkesteret og anerkjente musikere. Komposisjonslære kan han ha fått formidlet av ''Maestro di Cappella'', {{ikkerød|Francesco Ballarotti}}.<ref>[[#Dunning1981|Dunning 1981]]:&nbsp;s.&nbsp;26</ref> Høsten 1711 søkte han om tillatelse til å forlate Bergamo, noe myndighetene gav ham med merknad om at han reiser «med gode skussmål […] til Roma for [der] dra nytte av sin profesjon».<ref>«con bona Ligenza […] a Roma per aprofitare nella sua professione».</ref><ref>[[#Dunning1981|Dunning 1981]]:&nbsp;s.&nbsp;26-27</ref>

=== Roma ===
Fra høsten 1711 studerte Locatelli i [[Roma]]. Han kan ha studert en kort tid hos [[Arcangelo Corelli]], som døde i januar 1713, men mer sannsynlig hos [[Firenze|florentineren]] [[Giuseppe Valentini]], en antatt elev av Corelli. Valentini og Locatelli reiste på denne tiden sammen rundt i Italia.<ref>Notater til CD-en ''Concerti Grossi'' op.1 Nos. 7-12, Naxos 8.553446</ref> Av et brev fra Locatelli datert 17. mars 1714 til ''«Carissimo signor Padre»'' i Bergamo kan en lese at han på denne tiden var fast ansatt ved fyrsten Michelangelo Caetanis hoffkapell. Mellom 1716 og 1722 var han dessuten medlem av ''Congregazione generale dei musici di S. Cecilia'' og sto dermed under den adelige prelaten og senere [[kardinal]]en {{ikkerød|Camillo Cybo}}s beskyttelse.<ref>[[#MGG2004|Fulvia Morabito]]:&nbsp;spalte&nbsp;357</ref> Ut over det finnes det dokumentasjon på at Locatelli bisto i andre av Romas adelshus, eksempelvis ofte for kardinal [[Alexander VIII|Pietro Ottoboni]] i kirken ''San Lorenzo e San Damaso'' – siste dokumenterte tilfelle var 7. februar 1723.<ref>[[#Dunning1981|Dunning 1981]]:&nbsp;s.&nbsp;56f</ref>

Locatelli debuterte som komponist mens han var i Roma: i 1721 dukket hans ''XII Concerti grossi''  op.&nbsp;1, tilegnet Camillo Cybo, opp i Amsterdam.<ref>[[#Dunning1981|Dunning 1981]]:&nbsp;s.&nbsp;58</ref>

=== Reiseår ===
Mellom 1723 og 1728 reiste Locatelli gjennom de italienske og tyske språkområdene. [[Mantova]], [[Venezia]], [[München]], [[Dresden]], [[Berlin]], [[Frankfurt am Main]] og [[Kassel]] er kjente stoppesteder. Antakelig stammer mesteparten av hans verk for konsertbruk fra denne tiden, spesielt fiolinkonsertene og de tilhørende [[Kaprise|capricci]]. Det finnes knapt rapporter om hans opptredener, men det er rimelig å anta at framføringene av konsertene la grunnlaget til Locatellis ry som fiolinvirtuos.<ref>[[#Dunning1981|Dunning 1981]]:&nbsp;s.&nbsp;103</ref>

At Locatelli arbeidet for regenten i Mantova, landgreve [[Philipp von Hessen-Darmstadt]], framgår av et dokument fra 1725, der Locatelli omtales som «Nostro Virtuoso». Det er imidlertid ukjent hvor ofte han opptrådte og hvilken posisjon han hadde ved det mantovanske hoffet.<ref>[[#Dunning1981|Dunning 1981]]:&nbsp;s.&nbsp;104-107</ref> Likeens finnes det dokumentasjon på at Locatelli var i Venezia, men tidspunktet og hva han gjorde der er ukjent.<ref>[[#Dunning1981|Dunning 1981]]:&nbsp;s.&nbsp;107</ref>

Om Locatellis opphold i München finnes det bare én notis: 26. juni 1727 «betalte kurfyrstens musikkdirektør den besøkende virtuosen Locatelli tolv dobbelte [[Gulden|gylden]] for en opptreden».<ref>«der fremde Virtuos Locatelli» durch den «Directeur de la Music» des Kurfürsten für einen Auftritt mit zwölf doppelten Goldgulden bezahlt.</ref><ref>[[#Dunning1981|Dunning 1981]]:&nbsp;s.&nbsp;109f</ref> Et knapt år senere, i mai 1728, var Locatelli gjest ved det [[Preussen|prøyssiske]] hoffet i Berlin. Sannsynligvis var han i [[August II av Polen|August den sterkes]] eskorte av rundt 500 personer, deriblant komponistene [[Johann Georg Pisendel]], [[Johann Joachim Quantz]] og [[Silvius Leopold Weiss]], som var kommet fra [[Dresden]] til [[Potsdam]].<ref>[[#Dunning1981|Dunning 1981]]:&nbsp;s.&nbsp;111</ref> En beretning om Locatellis opptreden for [[Fredrik Vilhelm I av Preussen]] har [[Anekdote|anekdotiske]] trekk, og beskriver Locatelli som en selvbevisst og forfengelig musiker iført en staselig, diamantbesatt bekledning. Det adelige publikummet skal ha foretrukket [[Johann Gottlieb Graun]]s fiolinspill framfor Locatellis.<ref>[[#Dunning1981|Dunning 1981]]:&nbsp;s.&nbsp;111-116</ref>

En oppføring i en rik autografsamlers familiealbum dokumenterer at Locatelli var i Frankfurt am Main den 20. oktober 1728. Oppføringen inneholder en miniatyr av «andante» fra ''Sonata III'', op.2 for et klaviaturinstrument.<ref>[[#MGG2004|Fulvia Morabito]]:&nbsp;spalte&nbsp;358</ref><ref>[[#Dunning1981|Dunning 1981]]:&nbsp;s.&nbsp;116f</ref>

Det siste kjente stoppestedet under reiseårene var Kassel. Etter en opptreden<ref>«gethaner Auffwartung»</ref> ved landgreve [[Karl av Hessen|Karl I av Hessen-Kassel]]s hoff den 7. desember 1728 mottok Locatelli den svært gode betaling av 80 [[reichsthaler]]. [[Organist]]en {{ikkerød|Jacob Wilhelm Lustig}} fortalte i 1786 at Locatelli hadde «gnikket store vanskeligheter» på sin fiolin «for å forbløffe tilhørerne».<ref>Locatelli habe «große Schwierigkeiten krächzend» aus seiner Violine herausgeholt, um die «Zuhörer zum Verwundern zu bringen»</ref><ref>[[#Dunning1981|Dunning 1981]]:&nbsp;s.&nbsp;118f</ref>

=== Amsterdam ===
[[Fil:Ekerk1.jpg|mini|''Engelse Kerk'', Begijnhof{{byline|Amsterdam Municipal Department for the Preservation and Restoration of Historic Buildings and Sites (bMA)}}]]
I 1729 slo Locatelli seg ned i Amsterdam der han bodde resten av livet. Han komponerte lite, ga fiolinundervisning til amatører og redigerte sine egne komposisjoner opp.&nbsp;1 til 9, samt verk av andre musikere. En brevveksling mellom Locatelli og [[Giovanni Battista Martini]] forteller at han gjorde Martinis op.&nbsp;2 trykkeferdig.<ref>[[#Dunning1981|Dunning 1981]]:&nbsp;s.&nbsp;283-304</ref> Locatellis lite kjente offentlige og halvoffentlige opptredener var bare åpne for musikkelskere. Profesjonelle musikere hadde ikke adgang, og ifølge en engelskmann som hørte ham i 1741 fordi Locatelli var redd for at knepene hans skulle bli allment kjent: «[...] han er så redd for at folk skal lære av ham, at han ikke vil slippe inn utdannede musikere til sin konsert.»<ref>"[…] he is so afraid of People Learning from him, that He won't admit a Professed Musician into his Concert".</ref> Locatellis bekymringer var ikke ubegrunnet, eksempelvis hørte fiolinisten [[Heinrich Wilhelm Ernst]] forbildet [[Niccolò Paganini]] en rekke ganger, og gjennom det lærte han seg å spille som Paganini.

Amsterdams velstående musikkelskere gjorde det mulig for dyktige [[Virtuositet|virtuoser]] å tjene meget godt. Det nye byborgerskapet av rike forretningsmenn og myndighetspersoner dannet grunnlaget for en ny gruppe [[mesén]]er. Mens den gamle europeiske adelen holdt permanente representative hoff med fast ansatte musikere og hadde behov for stadig nye komposisjoner, nøyde det nye byborgerskapet seg med noen kjente og anerkjente komposisjoner som de kunne medvirke på oppførelsene av. Locatellis ry som musiker og komponist var slik at at han med forholdsvis få verk kunne leve godt som virtuos solist foran et amatørorkester.<ref>[[#Dunning1981|Dunning 1981]]:&nbsp;s.&nbsp;315</ref> 

I 1741 innrettet han en virksomhet for import og salg av italienske fiolinstrenger i huset sitt,<ref>[[#Dunning1981|Dunning 1981]]:&nbsp;s.&nbsp;310 og 320f</ref> muligens gjennom agenturet til elskerinnen, enken etter en italiensk kjøpmann i Amsterdam.<ref>Notater til CD-en ''Concerti Grossi'' op.1 Nos. 7-12, Naxos 8.553446</ref> I 1742 ble hans skattbare inntekt estimert til 1500 gylden – den høyeste inntekt noen Amsterdam-basert musiker var oppført med.<ref name="Dunning306">[[#Dunning1981|Dunning 1981]]:&nbsp;s.&nbsp;306</ref> Det finnes ikke en eneste bevart beretning om opptredener i perioden fra opus 8  ble publisert i 1744 til opus 9 kom i 1762. Hva som er grunnen til dette har det så langt ikke vært mulig å forklare.<ref name="Dunning306" />

Locatelli døde 30. mars 1764 i sitt hus i Prinsengracht. Han er gravlagt i den engelske kirken (Begijnhof) i Amsterdam.<ref>Teresa Pieschacón Raphael: Notater til CD-en ''Concerti Grossi'' op.1 Nos. 7-12, Naxos 8.553446</ref>

=== Bøker og instrumenter ===
Det viktigste arkivet med kildemateriale om Locatelli lå i [[Darmstadt]] og ble ødelagt under [[andre verdenskrig]].<ref>Anna Cattoretti: Notater til CD-en ''Concerti Grossi'' op.1 nr2.5.12, «Il Pianto d'Arianna» med mer, Opus Production,OPS 30-104</ref> Det sparsomme kildemateriale gjør at en beskrivelse av boet etter ham er nyttig for å fylle ut bildet av ham. 

Locatellis ulike geskjefter skaffet ham en anselig formue, og han etterlot seg en mengde utmerkede musikkinstrumenter, et kostbart bibliotek og en stor samling kopperstikk.<ref>Teresa Pieschacón Raphael: Notater til CD-en ''Concerti Grossi'' op.1 Nos. 7-12, Naxos 8.553446</ref> Et bibliotek med over tusen titler avslører en omfattende interesse for litteratur og vitenskap. Samlingen inneholdt bøker om [[ornitologi]], [[teologi]], kirkehistorie, politikk, geografi, kunstteori og matematikk. Alle viktige skjønnlitterære forfattere fra og med [[Dante Alighieri]] var representert med samlede verker. Den musikkteoretiske litteraturen strakk seg tilbake til 1500-tallet. Blant en mengde musikkstoff fant man blant annet [[Arcangelo Corelli|Corellis]] samlede verker. 

En stor samling bilder av alle nederlandske, italienske og franske mestre viser at Locatelli også var en kjenner av bildende kunst. I det hele tatt dokumenterer [[dødsbo]]et at Locatelli var en mann med en omfattende allmenndannelse. Alt ble solgt på auksjon i august 1765.