Redigerer Pietisme (avsnitt)

==Kallsetikken==
Historisk sett knyttes pietismen til borgerskapets fremvekst med sin hjemlige privatsfære, der det kunne arrangeres [[konventikler]] (oppbyggelsesmøter). Samtidig var pietistene aktive utad, med [[veldedighet]]sarbeid og fattigforsorg, samt [[misjon]]svirksomhet blant ikke-kristne.<ref>Norgeshistorie.no, [[Erling Sandmo]]: «Pietismen». Hentet 1. feb. 2023 fra [https://www.norgeshistorie.no/enevelde/1213-pietismen.html]</ref> [[Thomas von Westen]] som var opptatt av å misjonere for [[samene]], var blant de syv prestene i [[Romsdal]] som utgjorde det pietistiske fellesskapet de kalte «[[Syvstjernen]]».<ref>Weihe, Hans-Jørgen Wallin; Willumsen, Liv Helene: «Thomas von Westen» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 2. februar 2023 fra [http://snl.no/Thomas_von_Westen]</ref>

Pietismen er blitt kalt den første [[kristendom|kristne]] retning der [[moral]] kommer foran lære. Den tar til orde for å gjenopplive [[Martin Luther|Luthers]] begrep om «det allmenne prestedømme» ved å oppfordre til et aktivt [[lekfolk]], som med [[autoritet]] til å tolke [[Bibelen]], sprer dens budskap gjennom et liv i fromhet (''praxis pietatis''). Ved eksempelets makt, den virkekraftige tro, skal de kristne arbeide for rikets komme.

Denne betoningen av ''fides efficax'' som er overtatt fra [[kalvinisme]]n, var det [[Max Weber]] identifiserte som det [[paradoks]]et som sikret [[kapitalisme]]ns fremvekst. På den ene siden fordret protestantismen flid og arbeid som moralsk plikt, med en påfølgende akkumulering av verdier som ut fra før-reformasjonens [[etikk]] ville være en [[synd]]. Men samtidig fordret protestantiske bevegelser som kalvinisme, [[metodisme]], [[baptisme]] og pietisme en [[askese|asketisk]] livsstil som fordømte pengebruk.<ref>[https://people.bu.edu/wwildman/relexp/reviews/review_weber01.htm] [[Max Weber]]: ''The Protestant Ethic and the «Spirit» of Capitalism'' (s. 392) New York: ''[[Penguin Books]]'', 2002]</ref>