Redigerer Pierre Gaspard Chaumette (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Pierre-Gaspard Chaumette var sønn av en skomaker. Han arbeidet selv en tid i skomakerverkstedet. Deretter gikk han til sjøs for flere år.

I 1789 studerte han medisin i Paris

=== Den franske revolusjon ===
Da revolusjonen brøt ut i 1789 var han skriver hos en [[advokat]] i Paris. Men snart ble han redaktør for avisen ''[[Révolutions de Paris]]''. Han ble medlem av [[kordeljerernes klubb]] og ble medarbeider i flere radikale aviser, men sto likevel temmelig i skjul inntil hans fanatiske tale under hendelsene i august-september 1792, med [[septembermordene]], med ett gjorde ham populær. Han svingte seg opp som talsmann for de fattigslige forstedene til Paris, og utviklet særlig etter kongens mislykkede flukt mot [[Varennes]] og etter [[Massakren på Marsfeltet]] stadig mer radikal-revolusjonære standpunkter.

Så ble han [[Pariserkommunen (den franske revolusjon)|Pariserkommunen]]s prokurator. Han bidro kraftig til opprettelsen av [[revolusjonstribunalet]] og til innføringen av loven mot «de mistenkte».

Chaumette var, sammen med [[Jacques René Hébert]] en inderlig apostel for dyrkingen av ''fornuften'', og lot den [[10. november]] [[1793]] i katedralen [[Notre-Dame de Paris]] feire en høytidelig fest til dens ære, hvorved den nye guddommen ble representert ved boktrykkeren [[Antoine-François Momoro|Momoro]]s unge hustru. Chaumette var så lidenskapelig engasjert i avkristningsarbeidet at han også endret sitt navn i all offentlighet fra Pierre-Gaspard Chaumette til [[Anaxagoras]] Chaumette. Han angav som grunn for navneskiftet at «jeg var tidligere kalt Pierre-Gaspard Chaumette fordi min [[fadder|gudfar]] trodde på helgener. Siden revolusjonen har jeg tatt navn etter en helgen som ble hengt for sine republikanske prinsipper».<ref>Jones, p.471</ref> Det er også blitt anført at han var motivert av kirkens avvisning av homoseksuelle handlinger, ettersom han - som historikeren [[Daniel Guérin]] hevdet - «elsket gutter».<ref>{{Cite book|last1=Guérin|first1=Daniel|title=Homosexualité et révolution|date=1983|publisher=Le vent du ch'min|location=Paris|language=fransk}}</ref>

Chaumette mente at kristendommen bestod av en masse «latterlige ideer»<ref>Chaumette, s.6</ref> som «hadde vært svært behjelpelige med (å legitimere] despoti».<ref>Chaumette, s. 101</ref> Han var sterkt influert av de ateistiske og materialistiske forfattere [[Baron Holbach|Paul d'Holbach]], [[Denis Diderot]] og [[Jean Meslier]].  Chaumette mente at religion var levninger av gammel overtro og ute av stand til å reflektere opplysningstidens intellektuelle nyvinninger.  For Chaumette var «kirke og kontrarevolusjon ett og det samme».<ref>Jordan, s. 70</ref>  Derfor gikk han hardt ut mot mange prester og biskoper for å få dem til å avsverge sine overbevisninger. Han var med alt dette en av de fremste ''hebertistene'' og fulgte med dem i fallet. Riktignok var han ikke med på hebertistene våren 1794, da de ivret for å styrke ''det nye tyranni'' (det vil si: Robespierres styre).

Han ble likevel anklaget da Robespierre slo tilbake, da for å ha forsøkt å utslette guddomsidéen og grunnlegge Frankrikes styre på [[ateisme]]n. På grunn av hans vennskap til den tysk-nederlandske immigranten [[Anacharsis Cloots]] mistenkte man dessuten Chaumette for å være utenlandsk agent. Etter konflikten med [[Robespierre]] ble han arrestert og stilt for revolusjonstribunalet. Han ble dødsdømt, og [[giljotin]]ert den 13. april 1794.