Redigerer Pierre Gamarra (avsnitt)

== Liv og virke ==
Pierre Gamarra ble født i Toulouse.

Fra 1938 til 1940 var han lærer i Sør-Frankrike. Under den tyske okkupasjonen, ble han med i ulike motstandsgruppene i Toulouse, der han var involvert i skriving og distribusjon av undergrunnspublikasjoner. Dette førte ham til en karriere som journalist, og deretter forfatter og en litterær journalist.
 
I 1948 fikk Pierre Gamarra den første [[Charles-Veillon Pris|Grand Prix International Charles-Veillon]] i [[Lausanne]] for sin første roman, ''La Maison de feu''. Medlemmer av juryen for 1948 inkludert forfattere som André Chamson, [[Vercors (forfatter)|Vercors]], [[Franz Hellens]] og [[Louis Guilloux]]. ''La Maison de feu'' er beskrevet i ''Books Abroads'' om «En vakkert skrevet historie om ydmyke liv, som (Charles-Louis) Philippe og (Francis) Jammes ville ha likt.»
 
Fra 1945 til 1951 jobbet han som journalist i Toulouse. I 1951, [[Louis Aragon]], [[Jean Cassou]] og [[André Chamson]] tilbød ham en stilling i Paris som sjefsredaktør av det litterære tidsskriftet ''[[Europe (magasin)|Europe]]''. ''Europe'' ble opprettet i 1923 av [[Romain Rolland]] og en gruppe av forfattere. Gamarra holdt denne stillingen frem til 1974, da han ble sjef for magasinet. Under Pierre Gamarras ledelse, fortsatte ''Europe'' i mer enn 50 år. Pierre Gamarra bidro også til de fleste av magasints utgivelser med bokanmeldelser i en fast spalte kalt «La Machine à écrire».
 
De fleste av hans romaner foregpår i hjemlandet Sør-Vest Frankrike: han skrev en romantrilogi basert på historien om Toulouse og ulike romaner med handling fra denne byen, langs [[Garonne]] eller i [[Pyreneene]].
I ''World Literature Today'' skriver John L. Brown at Pierre Gamarra beskrivelser av Toulouse, dens folk og regionen var «mesterlig», «dyktig og poetisk komponert med en pulserende lyrikk» og at «Få samtidige franske forfattere kan formidle en følelse for sted, sammensmelting av poesi og realisme, myter og historie, mer gripende og overbevisende enn Pierre Gamarra.»
 
Pierre Gamarra er også forfatter av ''Les Coqs de Minuit'', en roman med handling fra [[Aveyron]] under den [[franske revolusjon]]en. Boken ble filmatisert av den franske TV-kanalen FR3 i 1973, med Claude Brosset i hovedrollen. Den ble filmet i byen [[Najac]].
 
En av hans mest kjente romaner, ''Le Maître d'école'', ble utgitt i 1955 boken og oppfølgeren ''La Femme de Simon'' (1962) ble godt mottatt av kritikerne. I anmeldelsen av novellesamling ''Les Amours du potier'' (1957), skriver Marie Sutton at selv om krigen innvirker på handlingen i mange av «alle (de) herlig tretten historier», «er det den letthjertete handlingen som Gamarra håndterer best» og at «som i hans tidligere publikasjoner, viser (forfatteren) seg å være en mester i å beskrive livet til den vanlige bonde og arbeidstaker.»
 
I 1961 fikk Pierre Gamarra Prix Jeunesse for ''L'Aventure du Serpent à Plumes'' og i 1985, SGDL Grand Prix for romanen ''Le Fleuve palimpseste''.
 
Pierre Gamarra døde i [[Argenteuil]] 20. mai 2009.

Pierre Gamarra skrev mer enn 80 bøker.