Redigerer Picard (hunderase) (avsnitt)

== Opprinnelse og alder ==
[[Fil:Picards of both colors.jpg|miniatyr|venstre|To fargevarianter som aksepteres]]
[[Fil:Picardy Sheepdog fawn 1.jpg|miniatyr|venstre|Fawn picard]]
Hunder av en type som ligner picard hevdes å ha blitt bragt til Picardie av [[frankere]] på 800-tallet,<ref name="Senecat (1979)"/> men disse påstandene savner seriøs støtte. FCI anerkjenner imidlertid at typen er svært gammel.<ref name="FCI #176"/> Man har antatt at rasen har nære aner med de franske [[hyrdehund]]rasene [[briard]] og [[beauceron]],<ref name="Senecat (1967)"/> men nyere vitenskapelig studier viser i stedet at picard ser ut til å være nærmere beslektet med flere gamle italienske hyrdehunderaser ([[bergamasco]], [[cane paratore]], [[cane lupino del gigante]], [[pastore della lessinia e del lagorai]]), samt raser som [[chinook]], [[schäferhund]], og [[peruviansk nakenhund|peruviansk]] og [[meksikansk nakenhund]]er med flere.<ref name="Talenti ''et al.'' (2018)"/> Akkurat hvordan dette slektskapet har oppstått er imidlertid fortsatt ganske uklart.

Rasen har lange tradisjoner som hyrdehund for [[sau]] og [[geit]], og ellers også som [[gårdshund]]. Picard ble første gang vist på en utstilling i Frankrike i [[1863]],<ref name="FCI #176"/> den gang sammen med briard og beauceron. Under de to verdenskrigene og i [[mellomkrigsåra]] gikk hunderasen sterkt tilbake i antall, og like etter siste krig var den av ulike årsaker (blant annet rasjonering) nær ved å forsvinne helt. Den ble reddet av engasjerte entusiaster, men hunderasen har forblitt relativt sjelden. Siden siste verdenskrig har også behovet for gjeterhunder endret seg i takt med utviklingen av et mer moderne dyrehold, men i sine hjemtrakter blir picard fortsatt regnet som en god arbeidshund.

Det var først i 1898 at det ble klart at picard var en selvstendig [[hunderase]], men det skulle gå mange år før den ble anerkjent.<ref name="FCI #176"/> Paul Megnin presenterte den første [[rasestandard]]en først så sent som i 1922, men rasen som sådan ble ikke fullt ut anerkjent før i 1925.<ref name="FCI #176"/> Etter alt trøblet i mellomkrigsåra og verdenskrigene, ble den franske raseklubben ''Les Amis du Berger Picard'' stiftet av Robert Montenot i 1955, men klubben fikk først sin definitive anerkjennelse i 1959.<ref name="FCI #176"/> Ny rasestandard ble antatt i 1964.<ref name="FCI #176"/> Siden har hunderasen gradvis vokst seg sterkere, men den har aldri blitt noen tallrik rasehund. Man regner imidlertid med at det finnes omkring {{nowrap|3 500}} hunder i hjemlandet og rundt {{nowrap|5 000}} globalt, hvorav cirka 500 i [[Tyskland]] og omkring {{nowrap|400–500}} tilsammen i [[Canada]] og [[USA]].

Det er usikkert når hunderasen først kom til [[Skandinavia]], men til [[Sverige]] ble det importert en hannhund fra [[Østerrike]], med navnet «Merlin de la Valle du Mouton» {{nowrap|(1995–2008)}}, i 1996.<ref name="SKK (2016)"/> Ytterligere et antall hunder ble importert dit mellom 1997 og 2016, med det første svenske kullet ble født der først i 2008.<ref name="SKK (2016)"/> I Norge ble også rasen første gang registrert av [[Norsk Kennel Klub]] så sent som i 1996, og den er fortsatt meget fåtallig her. Det finnes ingen egen raseklubb i Norge, men raseinteressene ivaretas enn så lenge av [[Norsk Briard Klubb]]. I Sverige har briard og picard opprettet en felles raseklubb; ''Svenska Briard- och Picardklubben''.