Redigerer Philosophiae doctor (Norge) (avsnitt)

==Bakgrunn==

[[Doktorgraden]]s historie i [[Danmark-Norge]] går tilbake til grunnleggelsen av [[Københavns Universitet]] i [[1479]]; de opprinnelige doktorgradene er dr. theol., dr. juris og dr. med. Etter etableringen av [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i 1811 brukte universitetet doktorgradsforskriftene fra Københavns Universitet de første årene, og etter at egne norske forskrifter kom på plass fortsatte systemet i høy grad å være identisk med det danske. Ordningen med en «filosofisk doktorgrad» slik man kjenner den i dag, med det sentrale kjennetegnet at man gjennomfører et større forskningsarbeid, stammer fra [[den humboldtske universitetsmodellen|den humboldtske universitetstradisjonen]] i Tyskland, og ble i løpet av 1800-tallet tatt i bruk i en rekke andre land i varierende form. Både Danmark og Norge innførte graden ''doctor philosophiae'' (forkortet dr. phil. og dr. philos.) i 1824 (i Norge ble den første gang tildelt i 1847). Graden erstattet den historiske [[magister]]graden som øverste grad ved [[det filosofiske fakultet]]. Dr. philos. ble mest brukt innen de fagene som tradisjonelt hørte under det filosofiske fakultet (alt annet enn [[teologi]], [[jus]] og [[medisin]]), men kan tildeles innen alle fag. Ulikt Tyskland hadde man ikke i Danmark og Norge et nivå over doktorgraden ([[habilitasjon]]), og den filosofiske doktorgraden i Danmark og Norge ble dermed heller sammenlignbar med den tyske habilitasjonen (den danske dr. phil.-graden oversettes ofte som ''Habilitation''). Den norske dr. philos.-graden «holder et nivå som svarer til krav ved ansettelser i [[professor]]ater» og regnes som en høyere doktorgrad enn andre doktorgrader.<ref>[[Vigdis Ystad]], «Nivåsenkning i norsk forskning?», kronikk, ''[[Aftenposten]]'', 6. mai 1985, s. 6</ref>

Filosofiske doktorgrader basert på doktorgraden i Tyskland ble innført ved amerikanske læresteder på 1800-tallet, og skrivemåten ''philosophiae doctor'' (PhD eller Ph.D.) ble tatt i bruk der ved begynnelsen av det 20. århundre. I løpet av det 20. århundre har graden med denne skrivemåten, basert på den amerikanske graden, blitt den vanligste form for doktorgrad i engelsktalende land. I Storbritannia ble imidlertid ikke ph.d.-grader vanlige før langt inn i det 20. århundre (frem til da var doktorgraden (f.eks. [[Doctor of Science]] og [[Doctor of Letters]]) en grad som noen ganske få fremtredende akademikere tok, slik som i Norge). Ph.d.-graden ble i Storbritannia innført i 1917 som en «lavere doktorgrad» først og fremst for å tiltrekke seg amerikanske studenter.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2000/nou-2000-14/11/3.html?id=142920 NOU 2000: 14]</ref> Et større gjennomslag fikk graden først i etterkrigstiden. Hverken i USA, Storbritannia, Australia eller andre engelskspråklige land er det noen selvfølge at ph.d.-graden innebærer en [[disputas]], slik det tradisjonelle kjennetegnet på en doktorgrad i Skandinavia er, og det er i disse landene heller ikke noen selvfølge at ph.d.-avhandlingene gjøres offentlig tilgjengelige (praksis er svært varierende).