Redigerer Philipps-Universität Marburg (avsnitt)

== Historie ==
Universitetet ble grunnlagt av landgreve Philipp den [[1. juli]] [[1527]], og hadde fra begynnelsen elleve professorer og 84 studenter. Universitetet holdt til i forskjellige klostre som tidligere hadde tilhørt de katolske [[dominikanerne]], [[fransiskanerne]] og [[Brødrene av Felleslivet]]. To år senere fant [[religionssamtalene i Marburg]] mellom [[Martin Luther|Luther]], [[Ulrich Zwingli|Zwingli]] og [[Philipp Melanchthon|Melanchthon]] sted i Marburg. Landgreve Philipp fikk universitetsprivilegier av keiser [[Karl V av det tysk-romerske rike|Karl V]] i [[1541]].

I tiden fra [[1580]] til [[1628]] var den dengang svært kjente [[Rudolf Goclenius den eldre]] professor i filosofi, logikk og etikk ved Philipps-Universität. Han forsøkte å knytte Melanchthons filosofi sammen med [[Petrus Ramus]]' tenkning. I [[1609]] fikk [[Johannes Hartmann]] den første lærestolen i verden i farmasøytisk-medisinsk orientert kjemi. 

Da landgreve Moritz gikk over til [[kalvinisme]]n ble også universitetets bekjennelse endret, noe som førte til at mange lutherske professorer dro til det nye lutherske [[Justus-Liebig-Universität|universitetet i Giessen]]. Da Marburg i [[1624]] for et kortere tidsrom falt til det lutherske [[Landgrevskapet Hessen-Darmstadt|Hessen-Darmstadt]] ble universitetet mellom [[1625]] og [[1649]] slått sammen med universitetet i Giessen og deretter stengt.

[[24. juni]] [[1653]] ble universitetet gjenåpnet av Vilhelm VI av Hessen-Kassel. Universitetet opplevet på grunn av konfesjonaliseringen og finansielle problemer vanskelige år. I [[1866]] ble universitetet etter den prøyssiske anneksjonen av Hessen et kongelig prøyssisk universitet, og universitetets konfesjonelle innretning tok slutt. Det hadde i 1866 264 studenter og 51 professorer.

I tiden etter den prøyssiske anneksjonen ble universitetet betydelig utbygget, og samtidig spredt over større deler av Marburg.

I [[1880]] var det 500 innskrevne studenter, og i [[1887]] passerte studenttallet første gang 1&nbsp;000. Frem til [[1909]] fordoblet antallet seg igjen, og i [[1908]] ble de første kvinnene tillatt å studere. I jubileumsåret [[1927]] var det 3&nbsp;000 immatrikulerte.

I løpet av universitetets historie har en rekke berømte personer virket der.

Marburg har en sterk tradisjon for såkalt ''Couleurstudententum'', altså uniformerte studentforeninger («i couleur», fransk for farve). Årlig arrangerer foreningsstudentene feiringen [[Marktfrühschoppen]], som også fører til konflikter i byen og store politioppbud. Mange av disse gruppene, men ikke alle, er forholdsvis høyreorienterte og konservative, og flere er også kristelig orientert.

Etter [[1960]] har universitetet opplevet sterk vekst og blitt betydelig utbygget. Det har også overtatt bygninger fra andre institusjoner, bl.a. måtte den gamle [[Elisabethschule Marburg]] overlate sitt Savignyhaus til det juridiske fakultet.

På 1970- og 1980-tallet ble universitetet, og spesielt de samfunnsvitenskapelige og filosofiske fakultetene, regnet som venstreradikale høyborger. Den marxistiske samfunnsviteren [[Wolfgang Abendroth]] virket her fra 1950-tallet.

Philipps-Universität kjennetegnes idag spesielt av sitt rike forskningsmiljø og studietilbud innen [[humaniora]]. Det naturvitenskapelige forskningsmiljøet, spesielt kjemi og biologi, oppnår også gode plasseringer på internasjonale rangeringer, og det samme gjør psykologi.

12 % av studentene er utlendinger, og kommer fra 120 nasjoner. Over halvparten av studentene er kvinner.