Redigerer Philipp Jacob Siebenpfeiffer (avsnitt)

== Biografi ==
Siebenpfeiffers far var skredder. Sønnen mistet begge sine foreldre da han var ti år gammel, og vokste opp hos en tante i [[Lahr]] i [[Schwarzwald]]. Fra 1808 arbeidet han i [[Freiburg im Breisgau|Freiburg]] og studerte ved [[Freiburgs universitet|universitetet]] der. Han fikk som student bo hos professor [[Karl von Rotteck]] og ble preget av hans lære. Fra 1818 var han ''Landkommissar'' (i dag [[Landrat|''landrat'']], norsk: kommunalråd) i [[Homburg]]. Siebenpfeiffer skrev i 1831 en håndbok i statsrett, sivilprosess og forvaltningsrett (''Handbuch der Verfassung, Gerichtsordnung und gesamten Verwaltung Rheinbayerns'') som lenge var i bruk. <ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/gnd118828460.html#ndbcontent|tittel=Siebenpfeiffer, Philipp Jakob - Deutsche Biographie|besøksdato=2022-08-27|fornavn=Deutsche|etternavn=Biographie|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}}</ref><ref name=":1" />

Han hadde allerede i 1830 offentlig fremsatt kritikk av økonomiske, sosiale og politiske misforhold i samfunnet og fremlagt sine reformforslag i sitt nye tidsskrift ''Rheinbayern''. Den statslojale Siebenpfeiffer kom på denne måten i konflikt med [[Ludwig I av Bayern|Ludvig I]], som tvangsforflyttet ham til stillingen som leder av tvangsarbeidsfengselet i Kaisheim ved [[Donauwörth]]. Siebenpfeiffer påklaget beslutningen til bezirksretten i [[Zweibrücken]] og vant frem. Han utga fra 1831 avisen ''Der Bote aus dem Westen'' (''Westbote'', norsk ''Budbringer fra vest)'' og grunnla ''Vaterlandsverein zur Unterstützung der freien Presse'' (''Preßverein'', norsk ''Fedrelandsforeningen til understøttelse av den frie presse, Presseforeningen''), som dermed ble den første journalist-fagforening i Tyskland.<ref name=":0" />

Sammen med Johan Georg August Wirth tok han initiativ til den store politiske demonstrasjonen [[Hambach-festen|Hambachfesten]] den 27. mai 1832. I sin tale under Hambachfesten krevde han pressefrihet, likestilling for kvinner og andre demokratiske rettigheter. Han argumenterte for en fredelig revolusjon for å oppnå disse målene. Demonstrasjonen samlet fra {{formatnum:30000}} (politiets opplysninger) til {{formatnum:60000}} (Siebenpfeiffers egne anslag), og var uansett den største politiske samling i landet til da. Kort tid senere ble han arrestert for oppvigleri, men senere frikjent. Han ble i en annen sak dømt for å ha fornærmet embetsstanden, men rømte i 1833 til Sveits.<ref name=":0" /><ref name=":2" />

Siebenpfeiffer ble i 1834 professor i strafferett og statsrett i [[Bern]], og gikk samme år inn for utdannelse og velferdsordninger for alle. En mental lidelse førte til at han i 1842 måtte på det på det tidspunktet moderne psykatriske sykehuset i Bümpliz i Sveits, der han også døde.<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.saarland-biografien.de/frontend/php/ergebnis_detail.php?id=382|tittel=Saarland Biografien|besøksdato=2022-08-27|verk=www.saarland-biografien.de}}</ref><ref name=":2" />