Redigerer Peveril Castle (avsnitt)

== Historie ==
[[File:Peveril Castle keep, 2008.jpg|thumb|Peveril Castles borgtårn er datert til en gang på 1100-tallet.]]
Peveril Castle står markant på en [[kalkstein]]srygg over den vestlige enden av Hopedalen midt i et oldtidslandskap. På nordsiden av dalen er [[Mam Tor]], en [[bygdeborg]] fra [[bronsealderen]], og rundt 3&nbsp;km øst ved sognet [[Brough and Shatton]] står den [[Romerriket|romerske]] [[castrum]] ''Navio''. Dalen danner en naturlig kommunikasjonslinje og dens betydning hadde sin årsak til de verdifulle mineralressursene i området, særskilt bly.<ref>Eales (2006), s. 19, 21</ref> Den smale festningen Hope Castle lå halvveis ned i dalen.<ref>Creighton (2002), s. 101</ref> Festningens grunnlegger, William Peveril, var en av de [[fransk]]talende normannere som fulgte [[Vilhelm Erobreren]] i erobringen av [[Angelsaksere|angelsaksiske]] England. Han ble belønnet for sin innsats i erobringen. Den første bevarte nedtegnelsen av ham i England er i 1068 da han ble begunstiget med den nye festningen i [[Nottingham]] av Vilhelm Erobreren som da var i prosessen med å underlegge seg Midtlands og nordlige England. Det er en fortelling om at Perveril var Vilhelms illegitime sønn, men det er ubekreftet og ikke underbygd.<ref name="Eales 20">Eales (2006), s. 20</ref> Ved [[Domesday Book|Dommedagsbokens]] undersøkelser i 1086 hadde Peveril blitt en mektig landeier med forpaktet jord i Nottinghamshire og Derbyshire.<ref name="Eales 20" /> Det nøyaktige året han begynte å opprette borgen er usikkert, skjønt det må ha vært påbegynt før 1086 da det er nedtegnet i Dommedagesboken,<ref name="Eales 20" /> en av 48 festninger som er nevnt i undersøkelsen og den eneste i Derbyshire.<ref>Harfield (1991), s. 384</ref> Festningen ble nedtegnet som stående ved Pechesers, noe som har blitt oversatt til «Peak's Tail» eller «Peak's Arse».<ref name="Eales 20" /><ref>Harfield (1991), s. 376</ref> Selv om de første stadiene i byggingen av tidlige normanniske festninger ble bygd i tømmer, synes det som om Peveril Castle har vært planlagt og utført i stein fra begynnelsen.<ref name="Eales 20" />

William Peveril hadde forvaring på kongelig land som distriktet Hope, og selv om han hadde egne eiendommer, støttet han seg jevnlig på kongelig gunst for å opprettholde makt på denne måten. I 1100 ga den nye kongen, [[Henrik I av England]], William Peveril «hans domene i Peak». Det betydde at Peak ble et uavhengig herresete under William Peverils kontroll, og festningen ble et viktig sentrum for administrasjon av området, som innsamling av skatt. Det nærliggende Castleton trakk fordel av festningens nye status og begynte å vokse som herresetets økonomiske hjerte.<ref name="Eales 20-22">Eales (2006), s. 20–22</ref> William Peveril døde i [[1114]] og ble etterfulgt av sin sønn, [[William Peveril den yngre]]. I borgerkrigen som var kjent som [[det engelske kaos under Stefan|det engelske kaos]] mellom kong [[Stefan av England|Stefan]] og keiserinne [[Maud av England|Matilda]], støttet Peveril den tapende siden, og hans lykke fikk en nedtur da han ble tatt til fange under [[slaget ved Lincoln (1141)|slaget ved Lincoln]] i [[1141]]. I [[1153]] ble han mistenkt for å ha forsøkt å forgifte [[Ranulf de Gernon, 4. jarl av Chester]]. Det samme året anklaget den framtidige kong [[Henrik II av England|Henrik II]] ham for «plyndring og forræderi» og truet med å konfiskere hans eiendommer og gi dem til jarlen av Chester.<ref name="Eales 22">Eales (2006), s. 22</ref> To år senere gjennomførte Henrik, nå konge, denne trusselen. Jarlen av Chester var på denne tiden død og kongen beholdt derfor eiendommen for seg selv.<ref name="Eales 22" /> Atter under kongelig kontroll, ble Peveril Castle det administrative sentrum for [[Forest of High Peak]].<ref>Creighton (2002), s. 91–92</ref>

William Peveril den yngre døde i [[1155]] og da hans eneste mannlige etterkommer hadde dødd før ham, var det opp til hans datters ektemann, [[Robert de Ferrers, 2. jarl av Derby]], å opprettholde familiens krav på de konfiskerte eiendommene.<ref name="Eales 22" /> Kong Henrik II besøkte Peveril Castle ved tre anledninger under sitt styre; under det første besøket i [[1157]] var han vert for kong [[Malcolm IV av Skottland]] <ref name="Eales 23">Eales (2006), s. 23</ref> som ga Henrik sin hyllest etter å ha avgitt [[Grevskapet Cumberland|Cumberland]] og [[Westmorland]] til den engelske kongen.<ref>Hull (2008), s. 109</ref> Henrik besøkte stedet igjen i [[1158]] og [[1164]]. Da en gruppe baroner ledet av Henriks sønner – [[Henrik den unge konge]], [[Geoffrey II, hertug av Bretagne]], og prins [[Rikard I av England|Rikard]], den senere Rikard Løvehjerte – [[Opprøret i 1173–1174|gjorde opprør mot kongens styre]], brukte Henrik 116 pund på byggingen av festningene Peveril og [[Bolsover Castle|Bolsover]] i Derbyshire. Garnisonen ble også forsterket; tidligere hadde Peveril ble voktet av to vaktmenn og en portvakt, men dette ble utvidet til en styrke på 20 riddere som ble delt mellom festningene i Bolsover og Nottingham i tiden under kongssønnenes opprør. Etter at opprøret ble avsluttet i 1174 ble det tatt ytterligere skritt for å forbedre Peveril Castle, og «Pipe rolls», en samling finansielle opptegnelser, har nedtegnet de kongelige utgiftene og viser at det mellom [[1175]] og [[1177]] ble benyttet 184 pund på byggingen av et borgtårn.<ref name="Eales 23" /> Bygging i stein ville ha vært en kostbar foretakende, og selv om Peverils borgtårn var lite, viste moderate steinfestninger som eksempelvis det samtidige [[Orford Castle]], at det kunne koste tusenvis av pund.<ref>McNeill (1992), s. 41–42</ref> Henrik IIs gjennomsnittlige inntekter under hans styre er beregnet til rundt 10 000 pund i året.<ref>Brown (2004), s. 109</ref> Den svake bevarelsen av dokumentkilder betydde at det er usikkert når deler av festningen ble bygget, og arkeologiske undersøkelse har ikke klart å datere steinverket.<ref name="Eales 24">Eales (2006), s. 24</ref> Henrik II døde i [[1189]] og ble etterfulgt av sin sønn Rikard Løvehjerte. Kort tid etter hans kroning ga kongen herresetet Peak, inkludert festningen til sin bror [[Johan av England|Johan]]. Mens Rikard var på [[korstog]] gjorde Johan opprør; da Rikard kom tilbake til landet, konfiskerte han herresetet.<ref name="Eales 22" />

[[Fil:Model of Peveril Castle.jpg|thumb|En museumsrekonstruksjon av festningen.]]
Johan tok den engelske tronen i [[1199]] etter Rikards død. William de Ferrers opprettholdt kravet til jarlenes av Derby til eiendommene til Peveril. Han betalte kong Johan 2000 mark for herreskapet Peak, men kronen beholdt besittelsen av festningene Peveril og Bolsover. Johan ga til sist Ferrers disse festningene i [[1216]] for å sikre seg hans støtte i møte med den landsomfattende opprøret mot seg. Imidlertid nektet kastellanen (slottsforvalteren) Brian de Lisle nektet å overgi dem. Selv om både Lisle og Ferrers støttet Johan, ga kongen Ferrers tillatelse til å bruke makt for å overta festningene. Situasjonen var fortsatt kaotisk da [[Henrik III av England|Henrik III]] ble konge etter sin fars død i [[1216]]. Selv om Bolsover falt til Ferrers' styrker i 1217 etter en beleiring, var det ingen indikasjon på at Peveril ble angrepet og det er sannsynlig at Brian de Lisle forhandlet om festningens overgivelse. Ferrers hadde kun besittelse av det ene herskapet da Henrik III ble myndig. Da tiden kom var han motstrebende til å overgi eiendommen, og etter en innledende stillstand overtok kronen kontrollen i 1223. Selv nedtegnelsene over forbruket ved Peveril har blitt bevart fra denne perioden i form av «Pipe Rolls», spesifiserer de ikke hvor mye penger som faktisk ble benyttet. Som et resultat er det uklart hva som utgjorde vedlikehold og hva som var byggearbeid; men Richard Eales som skrev reisehåndboken for [[English Heritage]] (2006), antyder at det var to byggeperioder som kostet langt mer enn hva som var vanlig: 1204–1207 og 1210–1212 da 54 og 67 pund ble henholdsvis benyttet.<ref name="Eales 24" /> Middelalderhistorikeren Sidney Painter har beregnet at rundt 1200 var det kun syv magnater i England som hadde en årlig inntekt som var mer enn 400 pund og at en [[ridder]] lett kunne leve på 10 til 20 pund i året.<ref>Brown (2004), s. 109–110</ref>

[[Fil:Peveril Castle keep interior.jpg|thumb|Deler av borgtårnets interiør.]]
Resten av [[1200-tallet]] var relativt fredfylt og nedtegnelser viser at Peveril Castle ble vedlikeholdt av kronen. I [[1235]] besøkte Henrik III stedet og den nordlige muren og brien ble reparert i forberedelse på kongens besøk. Etter betydelig omgang med arbeid i 1250–1252, 1272–1275, og 1288–1290 (da summene på henholdsvis 60, 40, og 151 pund ble benyttet) er det sannsynlig at borgbygningene var fullført og ferdigstilt.<ref>Eales (2006), s. 26–27</ref> Henrik III ga prins Edvard ( den senere kong [[Edvard I av England|Edvard I]]) Peveril Castle sammen med [[Cheshire]] og de kongelige besittelsene i [[Wales]] og [[Irland]]. En del landområder, inkludert Peveril, ble gjort til en del av [[Eleonore av Castilla]]s medgift, og ville komme i hennes besittelse om hennes ektemann, prins Edvard, skulle dø. På denne tiden var herskapet Peak verd rundt 300 pund i året. Ved utbruddet av den andre av baronenes kriger i 1264, ble Peveril Castle okkupert av [[Robert de Ferrers, 6, jarl av Derby]]. [[Simon de Montfort, 6. jarl av Leicester|Simon de Montfort]] presset Henrik III til å gi ham Peveril, skjønt det ble tatt tilbake av kronen etter de Montforts død i [[1265]]. Festningen ble gitt tilbake til Eleonores medgift; da hun døde før Edvard I, forble det på kongelige hender.<ref>Eales (2006), s. 27–28</ref> Dets inntekter var benyttet for underhold av medlemmer av den kongelige familie, som kong [[Edvard II av England|Edvard II]]s dronning, [[Isabella av Frankrike (1295−1358)|Isabella av Frankrike]], og deres barn, og kongelige favoritter som [[Piers Gaveston]]. I 1331, [[Edvard III av England|Edvard III]] ga herskapet til sin hustru, [[Philippa av Hainaut]]. Det ble gitt til [[John de Warenne, 7. jarl av Surrey]], i 1345. Etter at det ble gitt tilbake til den kongelige familie, ble eiendommen gitt til [[John av Gaunt]], Edvard IIIs tredje overlevende sønn, delvis i bytte for [[Jarl av Richmond|jarldømmet av Richmond]].<ref>Eales (2006), s. 28.</ref>

John av Gaunts eierskap markerte begynnelsen på Peveril Castles nedgang. Han var den rikeste adelsmannen i England med en rekke festninger som sto til hans disposisjon. Da Peveril Castle var relativt uviktig, besluttet John på ikke å bruke penger på det og i [[1374]] ga han ordre om fjernet [[bly]]et fra dets bygninger slik at det kunne gjenbrukes på [[Pontefract Castle]]. Det ble arvet av hans sønn [[Henrik IV av England|Henrik Bolingbroke]], senere kronet som Henrik IV, og det forble under kongelige kontroll, administrert av [[hertugdømmet Lancaster]].<ref>Eales (2006), s. 29</ref> Ved begynnelsen av 1400-tallet mistet Peveril mer av sin betydning da de administrative pliktene ble flyttet til et annet sted. Selv om andre festninger som ble styrt av hertugdømmet Lancaster ble utbedret i [[1480]], er det ingen indikasjon på det samme skjedde ved Peveril.<ref name="Eales30" /> En undersøkelse i [[1561]] utført av hertugdømmet avslørte at Peveril var i falleferdig tilstand, og som et resultat ble det sammen med [[Donnington Castle|Donnington]] det ene av to festninger som ble forlatt.<ref>Goodall (2011), s. 450–451</ref> Festningen var vert for en rekke lokale hoff fram til 1600. En undersøkelse i [[1609]] fant ut at Peveril var «meget i ruiner og tjente til ingen nytte».<ref name="Eales30" /> Ved et tidspunkt ble festningen benyttet for å huse tamdyr. Med ankomsten av [[jernbane]] på [[1800-tallet]], ble området en turistattraksjon. Hertugdømmet Lancaster gjorde en del reparasjoner på 1800-tallet for å sikre seg at festningens tilstand ikke forverret seg ytterligere, hovedsakelig fjernet bruddstein og la på mørtel. [[Walter Scott]]s roman fra 1823, ''Peveril of the Peak'', forfatterens lengste, hadde sin handling på midten av 1600-tallet og som beskrev festningruinene.<ref name="pastscape">[http://www.pastscape.org.uk/hob.aspx?hob_id=309632 «Peveril Castle»], ''Pastscape'' (English Heritage)</ref><ref>^ Brown (1979), s. 187</ref>

I [[1932]] ga hertugdømmet varetekten av festningen til kontoret ''Office of Works'', men behold eierskapet. Stedet er i dag bevart av [[English Heritage]], etterfølger av Office of Works. Det omliggende landskapet har blitt beskyttet som en nasjonalpark siden [[1951]].<ref name="Eales 30-32">Eales (2006), s. 30–32</ref> Peveril Castle er i dag beskyttet som et [[Scheduled Monument]], det vil si vernet arkeologisk område av historisk betydning og beskyttet mot uautorisert endringer, og er gitt [[Bygningsvern i Storbritannia|bygningsvern av grad I]] (først listet i 1985) <ref name="pastscape" /> og anerkjent som et internasjonalt betydningsfullt struktur.<ref>[http://www.imagesofengland.org.uk/Faqs/default.aspx?topic=4#25 «Frequently asked questions»] {{Wayback|url=http://www.imagesofengland.org.uk/Faqs/default.aspx?topic=4#25 |date=20100220031505 }}, ''Images of England'' (English Heritage)</ref> Det har blitt beskrevet som «kanskje det beste landmerke fra middelalderen i distriktet Peak»,<ref>Milward & Robinson (1975), s. 233</ref> og arkitekturhistorikeren Nikolaus Pevsner bemerket at det er «Uten tvil [blant] de viktigste festninger i fylket – faktisk det eneste av betydning».<ref name="Pevsner">Pevsner & Williamson (1978), s. 298</ref>

{{Wide image|Peveril Castle over the town of Castleton, 2008.jpg|1200px|Peveril Castle over landsbyen Castleton.}}