Redigerer Petsjeneger (avsnitt)

==Opprinnelse==
I boken ''Divânü Lugâti't-Türk'' fra det 11. århundre, skrevet av [[Mahmud Kashgari]] er der to titler under navnet ''beçenek''. det første er "en tyrkisk nasjon som bor rundt landet til rum ", hvor rum ble brukt av tyrkerne til å betegne det [[Det bysantinske riket]]. Andre gangen  ''Beçenek'' nevnes  i den samme boken, er det "en gren av [[oghuz-tyrkere]]." Og senere i samme boken finnes benevnelsen ''oguz'', [[Oghuz-tyrkere]] hvor det fortelles at de er dannet av 22 forgreninger og den 19. forgreningen ble kalt ''Beçenek''. [[Max Vasmer]] utleder dette navnet av det tyrkiske ordet for "svoger, slektning".

<!--Unsourced speculation commented out: However, according to another theory, the originally [[Central Asian]] Pechenegs originated from the [[Wusun]] people recorded in the same region by the Chinese in earlier centuries{{facts}} (the Hungarian "Besenyő" – synonymous with [[Bosniak]] – could mean "people of the [[Osprey]]", while the Chinese "[[Wusun]] 烏孫" means "descendants of [[Raven]]").-->Petsjenegerne fremtrer i historiske nedtegnelser kun i det [[8. århundre|8.]], [[9. århundre]] og [[10. århundre]], da de bebodde regionen mellom nedre [[Volga]], [[Don]], og [[Uralfjellene]]. Omkring 9. og 10. århundre e. Kr. kontrollerte de store deler av steppene i sørvestre [[Eurasia]] og [[Krim]]-halvøya.  Selv om de utgjorde en betydelig maktfaktor i regionen på denne tiden, strakk deres begreper om statsmannskunst seg ikke lenger enn til tilfeldige angrep på naboer, og til å tjene som leiesoldater for andre makter, slik tilfellet var med andre nomadiske stammer.


[[Konstantin VII|Konstantin VII Porfyrogenitus]] skriver rundt [[950]] at Patzinakia, petsjenegernes rike strakte seg vestfra så langt som [[Siret]]-floden (og helt til [[Karpatene]]), og var fire dagsreiser fra "Tourkias" (dvs. [[Ungarn]]).

: ''Patzinakia er inndelt i 8 provinser med tilsvarende antall mektige prinser. Provinsene er: navnet på den første er Irtim, den andre Tzour, den tredje Gyla, den fjerde Koulpei, den femte Charaboi, den sjette Talmat, den syvende Tsjopon, den åttende Tzopon." '' (utdrag fra (Constantine Porphyrogenitus, De Administrando Imperio, ca. 950, oversatt til engelsk av R.J.H. Jenkins)''.)