Redigerer Peterskirken (avsnitt)

== Historie ==
 
Kirken er bygget over [[Caligula og Neros sirkus]] på [[Vatikanhøyden]]. Det var på den [[arena]]en [[apostelen Peter]] ifølge tradisjonen ble [[korsfestelse|korsfestet]] i [[64]] eller [[67]], og den første kristne bygningen på stedet skal ha vært et monument reist over graven i det [[2. århundre]]. Rester av en struktur som regnes for å være dette monumentet, er funnet i [[krypt]]en under kirken.

=== Konstantins basilika ===
[[Fil:Basilica di San Pietro 1450.jpg|thumb|350px|Tegning av Peterskirken år 1450]]
Den første kirken på stedet ble påbegynt i [[324]] på ordre fra keiser [[Konstantin den store]]. Den ble innviet av [[Sylvester I|pave Sylvester]] i [[326]], men byggearbeidene varte til omkring [[349]]. Den var bygget som en [[Romerriket|romersk]] [[basilika]], en bygningstype som normalt var brukt til rettsbygninger, men som de kristne raskt tok i bruk til kirker. Den hadde fem skip, og var omkring 91 meter lang.

Sentrum i kirken var monumentet til St. Peter, som sto midt i kirken. Over monumentet var en baldakin båret av fire snodde [[bronse]]søyler. Disse er bevart på de store søylene under kuppelen, og er også inspirasjonskilden til [[baldakin]]en over høyalteret. 

Foran basilikaen var et [[atrium]]. Fasaden var dekorert med en [[mosaikk]] som viste symboler for [[Jesus Kristus|Kristus]] og [[apostlene]]. 

''Korbuen'' hadde en mosaikk som viste Konstantin som donerte basilikaen, mens [[Apside|apsis]] hadde en mosaikk som fremstilte Kristus med St. Peter og [[Apostelen Paulus|Paulus]]. På veggene var det [[freske]]r som viste scener fra [[Bibelen]] og portretter av pavene. 

Både interiør og eksteriør ble endret av en rekke paver gjennom årene. Går man inn hovedportalen, møter man få meter oppe i midtskipet en stor, rød [[porfyr]]stein i gulvet akkurat der [[Karl den store]] skal ha stått da [[pave Leo III]] plutselig kronet ham til [[keiser]] under jule[[gudstjeneste|messen]] 1. juledag i 800. Dette ble Karls siste besøk i Roma. Han hadde ønsket selv å sette kronen på sitt hode, og mislikte at paven hadde kommet ham i forkjøpet da han deltok i messen.

=== Den nye basilikaen ===

==== Tidlige planer ====
I [[1377]] vendte paven tilbake til Roma fra [[Avignon]]. Før Avignon-perioden hadde pavene bodd i [[Lateranpalasset]], men nå ble [[Vatikanstaten|Vatikanet]] offisiell residens for pavene. Under pave [[pave Nikolas V|Nikolas V]] ble det klart at kirken var i dårlig forfatning, og paven ba [[Bernardo Rosselini]] om å tegne en ny kirke. Arbeidet med å bygge denne startet i [[1452]], men da Nikolas V døde i [[1455]] ble arbeidet stoppet i nesten et halvt århundre. 

==== Grunnstensnedleggelsen ====
Da [[Julius II]] ble valgt i [[1503]] var arbeidet ikke kommet lenger enn at man hadde revet den gamle kirken, og det ble han som la grunnstenen til den nye. Det skjedde den 2. [[påske]]søndag, [[18. april]] [[1506]]. Paven skred i høytidelig prosesjon, ledsaget av kardinaler og prelater, til den 25 fot dype sjakten der fundamentet skulle legges. Sammen med to kardinaldiakoner, en medaljør, og noen murere klatret han ned, med murerspade og mitra. Medaljøren rakte ham 12 nypregede skuemynter; to store av [[gull]] av en verdi av 50 [[dukat]]er, de øvrige av [[jern]]. De var preget med pavens hode, og på reversen av den nye basilika slik den var tenkt. Grunnstenen var av hvit [[marmor]], omkring fire håndflater bred, to lang, og tre fingre tykk, med innskriften 

:''«[[Pave Julius II]] fra [[Liguria]] har i 1506, i sitt tredje regjeringsår, latt gjenopprette denne svært forfalne basilika»''.

Mengden trengte seg på oppe ved kanten av slukten, og paven, som var redd for at dette ville utløse et jordras, velsignet stenen, og satte den på plass – men i hastverket skjevt. Murerne anbragte samtidig etuiet med myntene samme sted. Derpå gav han velsignelsen og et fullkomment [[avlat]], som kardinal [[Giovanni IV Colonna|Colonna]] forkynte på [[latin]]. Så skred prosesjonen i [[bønn]] tilbake til Vatikanet. 

Stedet for grunnsteinsnedleggelsen er under pillaren med loggiaen som inneholder Sankt Andreas' hode.

==== Arkitektene ====
Paven ga jobben som sjefsarkitekt til [[Donato Bramante]]. Under atten senere paver fortsatte arbeidet. Da Bramante døde i [[1511]], fikk [[Raffaele Santi|Rafael]], [[Giocondo da Verona]] og [[Antonio da Sangallo den yngre|Antonio da Sangallo]] jobben. De så at man trengte mer plass, og forlenget kirken. Mens Bramante hadde tenkt seg en form som et [[gresk kors]] (+), valgte etterfølgerne form som et [[latinsk kors]] (†). Korset var ellers utformet/dekorert av Petersplassen og sidebygningene på den måten at det også umiskjennelig symboliserer en [[nøkkel]] eller et nøkkelhull (N-S) sett ovenfra. En nøkkel er St. Peters attributt (han holder nøkkelen til himmelporten) og Vatikanets emblem/segl. Nøkkelen er også et symbol for svar. Alle veier fører til Roma (hvor det finnes svar på alt/det endelige svar). 

Den siste av de tre nye arkitektene, da Sangallo, døde i [[1546]], og [[Michelangelo Buonarotti|Michelangelo]] tok over. Han gikk til dels tilbake til Bramantes design, selv om han beholdt det lange skipet. Han tegnet også kuppelen, men døde før den ble fullført. Etter ham fulgte [[Jacopo Vignola]], og så i [[1573]] [[Giacomo della Porta]]. Kuppelen ble fullført av [[Domenico Fontana (arkitekt)|Domenico Fontana]]  i [[1589]]. Fasaden var den siste store delen som ble fullført, av [[Carlo Maderno]] i [[1614]]. Den siste arkitekten i byggeperioden var [[Gian Lorenzo Bernini]], som ble utnevnt i [[1629]] og fikk ansvaret for fullføringen av interiøret, og [[Petersplassen]]. Hans fremste bidrag inne i kirken er [[baldakin]]en over høyalteret.

==== Den hedenske gravplassen under ====
[[Fil:Petersdom_von_Engelsburg_gesehen.jpg|thumb|Peterskirken sett fra [[Castel Sant'Angelo]], med Madernos fasade i forgrunnen og kuppelen i bakgrunnen.|346x346pk]]
[[Fil:Roma 150.jpg|miniatyr|[[Petersplassen]] sett fra Peterskirken]]
[[Fil:Roma 156.jpg|miniatyr|[[Sveitsergarden]] vokter Peterskirken og Vatikanet]]
Under gravingen som ble igangsatt 29. juni [[1626]] for å skape et fundament for nettopp denne baldakinen, kom det en del sarkofager til syne. Man hadde gravd seg ned til en hedensk gravplass, og spesiell oppsikt vakte en [[sarkofag]] med et [[relieff]] på lokket som viste en mann liggende på en sofa med et beger i hånden. På kistens forside stod et [[epigram]], der den avdøde, [[Flavius Agricola]] fra bydelen Tibur ([[Tivoli (Italia)|Tivoli]]), bekjente seg til [[Epikur]]s lære. I dette skilte han seg sterkt fra sin fromme kone, som var død en stund før ham, og bekjente seg til [[Isis]]-troen fra [[Egypt]]. Agricolas bramfrie vers forskrekket romerne slik at man i 1626 ikke så annen utvei enn å slenge hele sarkofagen i Tiberen. De sørget for å skrive av epigrammet, slik at det er bevart, men funnet hadde satt en slik støkk i samtiden at utgravningene raskt ble avsluttet. Vel var man særdeles nysgjerrig på hva som kunne befinne seg under Peterskirken, men større makt hadde redselen for hva man eventuelt kunne finne, som kanskje slett ikke ville bygge opp under den vedtatte [[tradisjon]]en rundt kirkebyggets fortid. Gaten som i [[antikken]] førte fra Tiberen og opp til ''Montes vaticani'', var trolig ''Via [[Cornelia]]''. Gateløpet fulgte nåtidens ''Via della Conciliazione'' forbi Petersplassen. På venstre side lå [[Nero]]s og Gaius' [[arena]], mens det på høyre side hadde ligget gravplasser siden første århundre e.Kr. I løpet av annet århundre e.Kr begynte store og forseggjorte gravsteiner å innta området. Det var disse man hadde funnet, syv meter under kirkebygget. Konstantin 1.s ønske om å reise en kirke til ære for apostlene på stedet, gjorde det nødvendig å planere den gamle gravplassen med jord ca. år 322.<ref>http://www.saintpetersbasilica.org/Necropolis/MG/TheTombofStPeter-4.htm#necropolis</ref>

Det gikk mange år før man våget seg på en ny kikk under Peterskirken. [[Pave Pius XI]] ønsket imidlertid å bli gravlagt like ved [[Pius X]]. Mellom 10. og 20. februar [[1939]] igangsatte [[Pius XII]] en utgravning langs sørveggen av Vatikan-krypten for å skaffe plass til forgjengerens kiste. Atter en gang kom man i kontakt med den hedenske gravplassen, og denne gang sørget Pius XII for at utgravningene fikk pågå i en tiårsperiode som kulminerte i det hellige år [[1950]]. I [[1953]] ble det iverksatt nye utgravninger som fremdeles pågår. Gravplassen under Peterskirken skiller seg vesentlig fra gravplassen på [[Ostia]]s hellige øy, ved å romme kristne og hedenske graver fra samme tidsrom. For perioden fra [[130]] til [[300]] finner man små mausoléer i murstein. Greske [[fornavn]] i kombinasjon med romerske familienavn som ''Valerii'', ''Caetennii'' og ''Popilii'' viser at dette må være tidligere [[slave]]r som, da de ble satt fri, tok sin tidligere eiers familienavn. Ett eksempel er graven til [[Ostoria Chelidon]], der Ostoria er romersk, mens ''chelidon'' er [[gresk]] for «[[svale]]» og kvinnens fornavn. Hennes far, [[Ostorius Euhodianus]], er ført opp som [[Romersk konsul|konsul]]. Den døde kvinnen selv var fint [[balsam]]ert, kledd i purpur og et svøp innvevd med gull. Noen var som henne gravlagt i kister; andre var kremert og asken oppbevart i en [[urne]]. I Valerii-familiens gravkammer er ordene ''tibi sit'' skåret inn i [[gips]]. Tydeligvis har en slektning ønsket å hedre avdøde med den gjengse romerske velsignelse av de døde, ''tibi sit terra levis'' (= Måtte jorden hvile lett på deg). Så har vedkommende kommet i tanker om at dette ikke gir mening for den det bare er aske igjen av, plassert i en urne. Valerii-familien hadde også lagd dødsmasker som lå ved urnene, slik at avdødes ansiktstrekk ble bevart før de forsvant for alltid i kremasjons[[ild]]en. For å lette den dødes tilværelse, var noen gravkamre prydet med malerier av yndefulle [[ånd]]er med [[valmue]]r - valmuefrø skulle sikre dem en rolig søvn i graven. Av spesiell interesse er en inskripsjon i veggen over inngangen til en grav, der det står at avdøde [[Popilius Heracla]] ønsket at arvingene skulle bygge hans gravkammer ved ''Vaticano ad circum'' - Vatikanet ved Neros sirkus.<ref>http://www.saintpetersbasilica.org/Necropolis/MG/TheTombofStPeter-4.htm#necropolis</ref>