Redigerer Peter von Cornelius (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Cornelius var sønn av maleren [[Aloys Cornelius]] og hans hustru Anna Cosse. Fødehuset var i ''Kurze Straße 15'' i gamlebyen i Düsseldorf. Sin første kunsteriske utdannelse fikk han ved [[kunstakademiet i Düsseldorf|kunstakademiet i sin fødeby]], blant annet under faren som var [[dosent]] der.

=== Kunstnerisk karriere ===
Hans første større oppdrag og arbeid var dekorasjonen av koret i kirken St. Quirinus i [[Neuss]], på oppdrag av ''Domherr'' Wallraff i [[Köln]] i 1803. Cornelius fikk sitt gjennombrudd med tolv tegninger til [[Johann Wolfgang von Goethe]]s ''Faust I'', inspirert av gamle tyske [[tresnitt]]. 

Han kom til Roma i 1811 og ble medlem av Lukasbrorskapet (''Lukasbund''), og utførte sammen med dem en rekke [[freske]]r i [[Casa Bartholdy]]. Dette konstnerfellesskapet omfattet også de tyske kunstnere [[Johann Friedrich Overbeck]], [[Friedrich Wilhelm Schadow]], [[Philipp Veit]], [[Julius Schnorr von Karolsfeld]] og [[Ludwig Vogel]]. Dette kunstnerfellesskapet dannet utgangspunktet for den kunstneriske bevegelsen som kjennes under navnet nasarenerne. 
[[Fil:Peter von Cornelius 001.jpg|thumb|left|''Die klugen und die törichten Jungfrauen'', 1813, som regnes som inspirasjon for [[Bertel Thorvaldsen]]s Kristus-statue.]]
I 1819 vendte von Cornelius tilbake til Tyskland. Bayerns kronprins, [[Ludvig II av Bayern]], hadde fått ham interessert for sine kunstplaner i München, som for von Cornelius' del fremst gjaldt utsmykkelsen av [[glyptotek]]et med fremstillinger fra greske [[hero|heltesagn]]. Disse freskene ble imidlertid utført av von Cornelius' studenter etter kunstnerens tegninger. 

Fra 1825 var han leder for kunstakademiet i [[München]]. Von Cornelius' fremste arbeide i byen ble freskene i Ludvigskirken. Av disse malte kunstneren selv korveggens store komposisjon, ''Den ytterste dom''. Kunstverket ble ikke slik Ludvig II hadde ønsket seg, og i protest forlot von Cornelius München. I 1841 ble han kalt til Berlin av [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen]]. Her arbeidet han fra 1843 med utkast til fresker til Campo Santo-byggverket.<ref>[https://www.klassik-stiftung.de/digital/fotothek/digitalisat/10-2015-0015/ Utkast til sørveggen på Campo Santo, Berlin]</ref>

Peter von Cornelius måtte gi opp sin plan om å skape en freskesyklus av de bibelske [[lignelse]]ne. Men ''De kloke og de uforstandige jormfruer'' ble nesten ferdig, en fri tolkning av lignelsen om brudepikene i [[Matteusevangeliet]]. Ifølge Matteus er det Jesus som forteller lignelsen, men von Cornelius viste ham som brudgommen selv, omgitt av [[engel|engler]] og [[profet]]er. Fremstillingen av Kristus her regnes som inspirasjonskilden til [[Bertel Thorvaldsen]]s Kristus-statue i [[Vor Frue kirke (København)|Vår Frues kirke i København]] (Københavns [[domkirke]]), og maleriet hang en periode i Thorvaldsens leilighet i Roma.<ref>Heidi Marie Lindekleiv: «Bibelkunst», ''[[Vårt Land]]'' 2. juni 2018</ref>