Redigerer Peter Thun Foersom (avsnitt)

== Skuespilleren ==
Samtidig begynte han å spille amatørteater, blant annet sammen med [[Adam Oehlenschläger]] hvis lærer, [[Michael Rosing]], også tok seg av Foersom. Da Foersom forelsket seg i en ung skuespiller, hans senere kone, tok han skrittet fullt ut og debuterte 18. oktober 1798 som Jacob i ''Gamle og nye Sæder'' på [[Det Kongelige Teater]] hvor han i 1799 fikk fast ansettelse. 

Hans evner som skuespiller virker å ha vært begrensede. Både hans fremtoning og stemme var lite egnet for scenen, men han hadde både begeistring og et «interessant ansikt». Peter Foersom klarte med flid, vilje og kunnskaper å overvinne sine svakheter. Han behersket etterhvert noenlunde sine mangler, og lærte å bruke stemmen slik at diksjonen blee tydelig, men prestasjonene hans bar preg av en synlig anstrengelse. Han bedømmes til å ha vært en større litterær en scenisk begavelse.

Misforholdet mellom hans store streben og skuespillerevne medførte at han ikke følte seg lykkelig i arbeidet sitt og forsøkte flere ganger å slutte som skuespiller. Når han likevel fikk en anerkjent posisjon som skuespiller skyldtes det hans store viten og litterære forståelse, samt Michael Rosings tiltagende sykdom. Rollene som Rosing pleide å spille ble overtatt av Foersom. Det dreide seg om elsker- og helteroller som [[Balder]] i ''[[Balders Død]]''; Gyldenstjerne i ''[[Dyveke]]''; Vandby i ''[[Gulddaasen]]''; Grev Gert i ''[[Niels Ebbesen]]''; Carl Moor i ''[[Røverne]]''; tittelrollen i ''[[Clavigo]]'' og Charles i ''[[Baktalelsens Skole]]''. Også i Oehlenschlägers nordiske tragedier fikk Foersom en rekke hovedroller. Han ble blant annet den første som fremstilte Olaf i ''[[Hakon Jarl]]'', Axel i ''[[Axel og Valborg]]'', Angantyr i ''[[Stærkodder]]'' og Hagbarth i ''[[Hagbarth og Signe]]''. Han hadde i alt ca. 200 roller i sin ganske korte karriere.