Redigerer Peter Paul Rubens (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Rubens far [[Jan Rubens|Jan]] var en [[protestant]]isk [[advokat]] som hadde flyktet fra Antwerpen på grunn av religionsforfølgelser. Etter farens død flyttet Rubens tilbake til Antwerpen sammen med sin mor [[Maria Pypelinckx]]. Der ble han [[katolikk]].
[[Fil:07leucip.jpg|thumb|left|«Bortførelsen av Leukippos døtre» (1618–1620). [[Alte Pinakothek]], [[München]].]]
[[File:Peter_Paul_Rubens_Peter_Paul_Rubens_-_The_Artist_and_His_First_Wife,_Isabella_Brant,_in_the_Honeysuckle_Bower.jpg|thumb|«Rubens og Isabella Brant», c. 1609. [[Alte Pinakothek]]]]
=== Maler ===
Rubens studerte under den nederlandske [[manierismen|manieristen]] [[Otto van Veen]] i Antwerpen, der han ble medlem av byens Sankt Lukas-laug, det vil si malerlauget, i 1598. I 1600 reiste han til [[Italia]], en reise som fikk stor betydning for hans senere kunstneriske utvikling. Den gav ham muligheten å studere [[Tizian]], og senere, de tre fetterne [[Carracci]], samt [[Caravaggio]] i [[Roma]]. I 1603 reiste Rubens på sitt første oppdrag som diplomat til det spanske hoffet, utsendt av hertugen Vincenzo Gonzaga av Mantova som var hans beskytter. I [[Spania]] fikk han ytterligere lære å kjenne Tizians malerier.{{tr}}

Rubens tilbakevendte i 1605 til Roma, der han studerte den greske og romerske [[antikken]]s kunst og ble kjent med den tyske maleren [[Adam Elsheimer]], som underviste ham i [[etsning]]skunsten. Inspirert av blant annet [[Michelangelo]]s formspråk utførte Rubens i 1607 høyaltermaleriet «Madonnaen og Barnet» for [[oriatorianer]]nes moderkirke Chiesa Nuova i Roma.{{tr}}

Ved morens død i 1608 vendte Rubens tilbake til Antwerpen, der han det følgende året giftet seg med Isabella Brandt, datteren til Jan Brandt, en av byens ledende [[Humanisme|humanister]]. Det berømte dobbeltportrettet med hustruen stammer fra denne perioden. Rubens etablerte seg i et praktfullt palass, der hans malerier ble vist og solgt til Europas aristokrati og fyrstehus. Kunstnere som ville lære seg hemmeligheten med hans [[kunst]] flokket seg i hans atelier, der mange kopier og variasjoner av et tema ble utført. De mest betydningsfulle maleriene fra denne perioden er de religiøse og mytologiske komposisjonene og jaktscenene, deriblant «Ytterste domen», «Amasonslaget» og «Løvejakten». Arbeidsbyrden økte, og Rubens ansatte [[Anthonis van Dyck]] som sin medhjelper. I året 1621 arbeidet han for [[Karl I av England]] og kaltes året derpå av [[Maria av Medici]] til [[Paris]] for å planlegge utsmykningen av [[Palais de Luxembourg]]. Innen tre år var dette oppdraget utført, og omfattet 22 store duker og et antall [[portrett]]er.{{tr}}

I 1628 førte ytterligere diplomatiske oppdrag Rubens til Spania, der han lærte [[Diego Velázquez]] å kjenne, og senere til England. Han ble adlet av Karl I, som bestilte en utsmykning av ''Whitehall Palace''. Året derpå døde hans hustru Isabella 35 år gammel. Sammen hadde de fått tre barn. Fire år senere giftet den da 53-årige Rubens seg med den 16-årige Hélène Fourment (1614–1673), som stod modell for mange av hans senere verker. Rubens dro seg tilbake til Château de Steen syd for Antwerpen, der han, til tross for at han var syk, malte et antall landskapsbilder og fremstillinger av landlig liv.{{tr}}