Redigerer Peter I Øy (avsnitt)

== Historie ==
Peter I Øy ble oppdaget 21. januar 1821 av [[Fabian Gottlieb von Bellingshausen]]s russiske ekspedisjon med fartøyene [[«Vostok»]] og [[«Mirnyj»]].<ref name="r180">Rubin (2005): s. 180</ref> Pakkis forhindret Bellingshausen å komme nærmere øya enn 25 kilometer. Det var til da den sørligste observasjon av land, og også den første observasjonen av land sør for den [[sørlige polarsirkel]]en.<ref name="b67">Barr (1987): s. 67</ref> I januar 1910 bekreftet [[Jean-Baptiste Charcot]]s [[Charcots andre antarktisekspedisjon|andre antarktisekspedisjon]] øyas eksistens, men heller ikke denne ekspedisjonen var i stand til å gjennomføre en ilandstigning. Pakkisen stoppet ekspedisjonsskipet [[«Pourquoi-Pas?»]] fem kilometer fra land.<ref name="b67" />

[[Fil:Peter I Island 1929A.jpg|thumb|left|Fra anneksjonen av Peter I Øy 2. februar 1929]]
Den norske hvalfangstrederen [[Lars Christensen]] finansierte en rekke ekspedisjoner til Antarktis, både for å drive utforskning og for å kreve land for Norge. Det sistnevnte var motivert av britisk skattlegging av de landbaserte hvalfangststasjonene i britiske kravområder, og Christensen håpet å etablere stasjoner på norsk territorium for å oppnå bedre vilkår.<ref name="k52">Kyvik ''et.al'' (2008): s. 52</ref> I 1927 seilte [[Odd I-ekspedisjonen]] under ledelse av [[Eyvind Tofte]] rundt øya og undersøkte den fra ekspedisjonsskipet «Odd I». Ekspedisjonen var imidlertid ikke i stand til å komme i land.<ref name="b67" /> Den første ilandstigningen ble utført av den andre [[Norvegia-ekspedisjonene|Norvegia-ekspedisjonen]] under ledelse av [[Ola Olstad]], og med den erfarne Antarktis-kapteinen [[Nils Larsen (kaptein)|Nils Larsen]] som skipsfører. De steg i land 2. februar 1929 og gjorde krav på øya for Norge. Larsen gjorde et nytt forsøk på ilandstigning i 1931, men ble hindret av pakkis.<ref name="b67" /> Den 6. mars 1931 ble anneksjonen stadfestet av myndighetene ved kongelig resolusjon, og siden 24. mars 1933 har den hatt status som norsk biland.<ref name="b67" /><ref name="ld">{{Cite web|title=Lov om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m. (bilandsloven)|url=http://www.lovdata.no/all/tl-19300227-003-0.html#1|publisher=Lovdata|accessdate=2. januar 2012}}</ref>

Den neste ilandstigningen ble foretatt 10. februar 1948 av [[Brategg-ekspedisjonen]], også denne gangen med Nils Larsen som fører av ekspedisjonsfartøyet, «Brategg». [[Biologi]]ske, [[geologi]]ske og [[hydrografi]]ske undersøkelser pågikk i tre dager før pakkisen tvang ekspedisjonen til å forlate øya. Det ble bygget en hytte og lagt igjen en kopi av anneksjonsdokumentet fra 1929. Den 23. juni 1961 ble Peter I Øy underlagt [[Antarktistraktaten]]s bestemmelser etter at Norge hadde signert traktaten i 1959.<ref>{{Cite web|title=Parties|url=http://www.ats.aq/devAS/ats_parties.aspx?lang=e|publisher=[[Det antarktiske traktatsekretariat]]|accessdate=2. januar 2012|archive-date=2019-05-15|archive-url=https://web.archive.org/web/20190515211616/http://www.ats.aq/devAS/ats_parties.aspx?lang=e|url-status=yes}}</ref><ref>Barr (1987): s. 79</ref> Siden dengang har det vært gjennomført en rekke landganger på øya av forskere fra ulike nasjoner,<ref name="b67" /> og enkelte cruiseskipsanløp har lykkes med å ilandsette turister på øya.<ref name="r180" />

I 1987 sendte [[Norsk polarinstitutt]] fem forskere som tilbragte elleve dager på Peter I Øy. Hovedformålet var å gjennomføre flyfotografering og [[topografi]]sk oppmåling for å kunne fremstille et nøyaktig kart over øya. Det ble også gjennomført omfattende marinbiologiske undersøkelser, såvel som geologiske, biologiske og andre undersøkelser. Forskerteamet satte også opp en automatisk værstasjon.<ref>Barr (1987): s. 68</ref> Per 2005 er det anslått at færre enn 600 personer har vært i land på Peter I Øy.<ref name="r180" />