Redigerer Peter II av Courtenay (avsnitt)

== Biografi ==
Peter II var sønn av [[Peter I av Courtenay]] (død 1183) og sønnesønn av kong [[Ludvig VI av Frankrike]] (Ludvig den tykke) og hans andre kone Adélaide av Maurienne. Hans mor var Elisabeth av Courtenay, datter av Renaud av Courtenay (død 1194) og Hawise av Donjon<ref>Chisholm, ''Women in World History'', ''Elizabeth of Courtenay''</ref>.

Peter giftet seg først med Agnes I, grevinne av Nevers, og ble dermed greve av Nevers. Han giftet seg på nytt med [[Yolanda av Flandern]], en søster til keiserne [[Balduin I av Konstantinopel]] og [[Henrik av Flandern]]. De var begge grever av [[Flandern]] og keisere i Det latinske riket i Konstantinopel.

Peter deltok i [[det tredje korstog]] i 1189-1192 sammen sin fetter, kong [[Filip II August av Frankrike]], og deltok også i [[albigenserkorstoget]] i 1209 og 1211 sammen sin bror Robert. Han deltok også i [[slaget ved Bouvines]] i 1214<ref>Chisholm, ''Women in World History'', ''Elizabeth of Courtenay'', s. 294</ref>.

Da hans svoger, keiser Henrik av Flandern, døde sønneløs i 1216 ble Peter utnevnt til hans etterfølger og han forlot sitt bosted i Frankrike med en liten styrke for å ta sitt nye rike i besittelse. Han ble kronet av pave [[Honorius III]] den 9. april 1217 og han lånte så noen skip i [[Venezia]] mot å besette havnebyen [[Durrës]] og overlate den til venetianerne. Her ble han imidlertid slått, og han valgte å fortsette reisen til Konstantinopel over land. På denne reisen ble han arrestert og fengslet av keiser [[Teodoros Komnenos Dukas]] i [[Despotatet Epirus]] – et av de små keiserdømmene som ble opprettet etter at bysantinerne ble jaget ut av Konstantinopel. Etter to år i fengsel døde Peter II, og han kom derfor aldri til å styre sitt keiserdømme. Hans kone Yolanda hadde reist til Konstantinopel sjøveien og hun regjerte som regent til hun døde i august 1219. To av parets sønner, [[Robert I av Courtenay]] og [[Balduin II av Courtenay]] ble senere keisere i Konstantinopel<ref>Chisholm, ''Women in World History'', ''Elizabeth of Courtenay'', s. 294</ref>.