Redigerer Peter Handke (avsnitt)

==Liv og virke==
Handkes far var soldat i den tyske hæren under [[andre verdenskrig]].<ref name="scholar">{{Kilde www|url=https://theamericanscholar.org/the-apologist/|tittel=The Apologist|besøksdato=2019-10-19|forfattere=|dato=2007-03-01|språk=en-US|verk=The American Scholar|forlag=|sitat=“I don’t know the truth. But I look. I listen. I feel. I remember. This is why I am here today, close to Yugoslavia, close to Serbia, close to Slobodan Milosevic.” (Handke)}}</ref> Handke og hans [[kärntnerslovenere|kärntnerslovenske]] mor<ref>https://www.theguardian.com/books/2019/oct/16/peter-handke-hits-out-at-criticism-of-nobel-win</ref> bodde i [[Berlin]] fra 1944 til 1948 i den etter krigsslutt [[den sovjetiske okkupasjonssone|sovjetiskokkuperte]] bydelen [[Pankow]], før de på nytt bosatte seg i Griffen.

I 1954 begynte Handke på en [[katolsk]] internatskole for gutter (''Marianum'') på [[slottet Tanzenberg]] i [[Sankt Veit an der Glan]] i Kärnten. Her publiserte han sine første tekster i skoleavisa ''Fackel''. I 1959 flyttet han til [[Klagenfurt]] for videre skolegang, før han i 1961 ble jusstudent ved universitetet i [[Graz]].<ref>{{cite encyclopedia|url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/254210/Peter-Handke |title=Peter Handke |encyclopedia=[[Britannica.com]] }}</ref>

Moren begikk selvmord i 1971. Dette er et emne i ''Wunschloses Unglück'' fra 1972 (oversatt til ''Kravløs ulykke'' på norsk).

Handke var medlem av gruppen av forfattere som ble kalt [[Gruppe 47]]. Han satt i juryen for [[Petrarca-Preis]] fra 1975 til 2014.

Siden sin tid i Graz har Handke bodd i byene [[Düsseldorf]], Berlin og [[Kronberg im Taunus|Kronberg]] i [[Tyskland]], i [[Paris]] i Frankrike, i USA (1978–1979) og i [[Salzburg]] i [[Østerrike]] (1979–1988). I 1991 flyttet han til [[Chaville]] nær Paris.