Redigerer Peter Collett (1766–1836) (avsnitt)

== Biografi ==
Han var sønn av godseier Peter Collett (1740–86) og Maren Kirstine [[Holmboe]] (1745–68). Han ble gift i 1794 med Eilertine Severine Bendeke (1777–1857), datter av sogneprest Peter Bendeke (1712–99) og Wilhelmine Elisabeth Sophie von Lowzow (1746–1815).

[[Fil:Peter Collett.jpg|thumb|left|upright|Stikk av Peter Collett ([[Martinus Rørbye]], 1830)]]
Han vokste opp på farens gård, [[Buskerud hovedgård]], og fikk privatundervisning, bl.a. av den senere eidsvollsmannen [[Jonas Rein]]. Han studerte jus i København og ble [[cand.jur.]] i 1788. Han ble i 1814 utnevnt til assessor (dommer) i [[Norges Høyesterett]] og var konstituert [[høyesterettsjustitiarius]] 1827–28.

Han eide [[Økern gård]] i Aker fra 1794 til 1814, og overtok Buskerud hovedgård i 1800 fra stemoren Johanna Henricha f. [[Anker (slekt)|Ancher]]. Samtidig med at han virket som dommer drev han en omfattende forretningsdrift, en kombinasjon av embede og forretningsliv som ikke var uvanlig i gamle dager. Han kjøpte [[Hassel Jernværk]] i 1809, som var en god inntektskilde frem til krisen fra slutten av 1820-årene; enken overførte dette forgjeldede verket til eierne av [[Blaafarveværket]] ([[Benjamin Wegner]] og baron [[Wilhelm Christian Benecke Baron von Gröditzberg|W.C. Benecke]]) etter hans død mot at de overtok gjelden. Han førte også en rekke private rettssaker om små og store ting, samtidig som han selv var høyesterettsdommer.

Han hadde en omfattende boksamling, som for størstedelen ble testamentert til [[Universitetsbiblioteket i Oslo|Universitetsbiblioteket]]. Han var opptatt av folkeopplysning, og var medstifter av [[Selskabet for Norges Vel]] i 1809. Han anla bl.a. parkanlegg i romantisk stil på Buskerud.

Han var bl.a. far til [[John Collett (1807–1891)|John Collett]] og [[Bernt Anker Collet]].

Han deltok som delegat for Buskerud ved kroningen av Karl Johan i 1818 og mottok i den forbindelse [[Nordstjerneordenen]].