Redigerer Peter Christen Asbjørnsen (avsnitt)

== Biografi ==
[[Fil:K Bergslien Asbjornsen 1870.jpg|thumb|left|Oljeportrett laget av [[Knud Bergslien]], 1870.]]
[[Fil:Bergslien Asbjornsen 1885.jpg|thumb|left|Skulptur fra [[1885]], laget av [[Brynjulf Bergslien]].]]
Peter Christen Asbjørnsen var sønn av Anders Asbjørnsen og Thorine Elisabeth født Bruun. Faren var glassmester og instrumentmaker og virket dessuten som inspektør for Kristianias vannverk. Han var dessuten en av stifterne av [[Det Kgl. Selskap For Norges Vel|Det kgl. Selskab for Norges Vel]]. Videre var han den privatpersonen som donerte mest penger til å få etablert et universitet på norsk jord; [[Det Kongelige Frederiks Universitet|Det kongelige Frederiks Universitet]] ble innviet i 1811 som resultat av Anders Asbjørnsens og andre meseners gavmildhet.<ref name=":0" />

Anders Asbjørnsen eide en bygård på adressen [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 26, og der vokste Peter Christen Asbjørnsen opp.<ref name=":0" /> Imidlertid mistet Anders Asbjørnsen store deler av sin formue i finanskrisen som fulgte i kjølvannet av [[Napoleonskrigene]]. Han måtte selge gården i Dronningens gate, og starte på nytt på adressen [[Grønlandsleiret (Oslo)|Grønland]] 28, der stiftelsen «[[Asylet (Oslo)|Asylet]]» senere ble etablert.<ref name=":0" />

Ettersom Peter Christen tidlig interesserte seg for andre ting enn skolefagene, ble han tatt ut av borgerskolen og sendt på et privat artiumkurs på [[Norderhov]], hvor han traff Jørgen Moe. De to ble venner for livet og inngikk på [[norrønt]] vis en [[pakt]] som gjorde dem til «blodsbrødre». Asbjørnsens syn på [[darwinisme|Darwins lære]] og 40 års samboerskap med [[Mathilde Andersson]] satte vennskapet med teologen Moe på prøve.<ref>Edvardsen, Erik H.: Peter Christen Asbjørnsen - kva ville han med livet? Dag og Tid 29. juni 2012.</ref>

Etter [[artium]] var Asbjørnsen huslærer i [[Gjerdrum]] på [[Romerike]], og her var det han tok til å skrive opp [[sagn]] og [[eventyr]]. Han kom i kontakt med presten [[Andreas Faye]] som hadde utgitt en samling ''Norske Sagn'' i 1833. Mot slutten av året [[1837]] offentliggjorde Asbjørnsen en første prøve på eventyr og sagn i heftet ''Nor, En Billedbok for den norske Ungdom''. Men stilen ble ansett for å være unorsk og famlende, siden han prøvde noe nytt med å bruke norske former. Nå begynte han også samarbeidet med Moe om innsamling og bearbeiding av eventyr. 

Asbjørnsen var romantiker for så vidt som han var opptatt av folkeminner og mente at fortellingene var uttrykk for folkeånden. Hans fag var imidlertid [[zoologi]] og [[botanikk]], slik at hans sakkunnskap gav naturskildringene en nøktern tone. Rammefortellingene til «huldreeventyrene» - som ''En Aftenstund i et Proprietærkjøkken'' - gir livsnære folkelivsskildringer. Til forskjell fra sitt forbilde [[Steen Steensen Blicher]] tegnet han helst typer, og ikke sjelden [[karikatur]]er.

Asbjørnsen fortsatte med å publisere sagn og eventyr inntil kort tid før sin død. Men store deler av hans livsverk ligger på andre områder. Han var en av de første havforskerne, studerte [[skogbruk]] i [[Tharandt]] i [[Tyskland]], var en av Norges første forstmestere og en tid torvmester, og gjorde utredninger over skogsaken. Han ble sammen med [[Jacob Bøckmann Barth]], [[Thorvald Mejdell]], [[Jens Carl Hørbye]] og [[Johannes Museus Normann]] sendt av myndighetene for å studere skogbruk med sikte på å styrke forstkyndigheten i landet. Hans forfatterskap strekker seg fra  folkeskrifter og populærvitenskapelige artikler, en reiseskildring fra [[Egypt]] og en [[kokebok]]. Kokeboka avfødte den såkalte «[[Den store grautstriden|grautstriden]]» med [[Eilert Sundt]], om hvorvidt norske bondekvinner hadde innsikt nok til å utnytte melet optimalt. Det var Asbjørnsen som introduserte [[Charles Darwin|Darwins]] utviklingslære for norske lesere gjennom en artikkel i ''Budstikken'' i [[1861]]. I 1853 fant Asbjørnsen en [[sjøstjerne]] på 400 meters dyp i [[Hardangerfjorden]]; ingen hadde til da trodd at det fantes liv på denne dybden.<ref>Edvardsen, Erik H.: «Peter Christen Asbjørnsen - kva ville han med livet?» ''[[Dag og Tid]]'' 29. juni 2012.</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Kilde til kunnskap. Landsskogtakseringen 75 år. | isbn = 8274640616 | utgivelsessted = Ås | forlag = NIJOS|redaktør=Lars Strand | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014080406060 | ref={{SfnRef|Strand1994}} }}</ref> 

Han gjorde bruk av et selvlaget redskap, og sjøstjernen kom opp i stumper og stykker, men lot seg sette sammen til en glinsende korallrød sjøstjerne med 11 armer, en ukjent art som minnet om [[fossil]]en ''Protaster'', og nærmest et [[levende fossil]].<ref>[https://www.aftenposteninnsikt.no/1-januar-2012/eventyrlig-natur Arild Hagen: «Eventyrlig natur», ''Aftenposten innsikt'' januar 2012]</ref> Han ga arten navnet ''Brisinga endecacnemos''; Brisinga etter [[Frøya (gudinne)|Frøyas]] halssmykke<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07); Sømme, Lauritz S.: «Brisinga» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 9. januar 2025 fra [https://snl.no/Brisinga]</ref> som [[Loke]] gjemte på [[havbunn]]en.

Sine nye utgaver av eventyr og sagn prøvde han stadig å gjøre norskere og mer muntlige i tonen, og det var hans ønske at de også i ettertiden skulle holde følge med språkutviklingen i landet. For senere diktning fikk hans naturskildringer og folkelivsbilder mye å si. Da studentene gikk for å hilse på ham ved 25-årsjubileet for førsteutgaven av huldreeventyrene, takket [[Bjørnstjerne Bjørnson]] ham med disse ord: «''Gud skal vite det var blitt lite av meg, hadde ikke du vært her.''»