Redigerer Peter-Jürgen Boock (avsnitt)

==Liv og virke==
Da Peter-Jürgen Boock ble født i [[Garding]] i [[Schleswig-Holstein]] i 1951 drev hans foreldre en bar. Hans far var veteran fra annen verdenskrig. Boock bodde i noen år hos sin bestemor, før han ble hentet hjem av foreldrene da han var 7 år gammel.{{Sfn|Boock|2008|s=12}}

Som tenåring rømte han hjemmefra flere ganger. Han arbeidet en tid som lærling ved en fabrikk, men ble stadig mer interessert i den gryende utenomparlamentariske venstresiden i [[Vest-Tyskland]].{{Sfn|Aust|2008|s=47}} 

I 1968 ble Boock sendt til ungdomsanstalten Glückstadt etter å ha rømt hjemmefra og blitt pågrepet i Nederland i besittelse av noen gram hasj.<ref>{{Kilde avis|tittel=Justizskandal im Jugendheim: Das Leiden von Glückstadt|url=https://www.taz.de/!5188265/|avis=Die Tageszeitung: taz|dato=2008-01-18|besøksdato=2019-03-14|issn=0931-9085|språk=de|fornavn=Heike|etternavn=Haarhoff|side=|sitat=Zehn Jahre zuvor war einzig der ehemalige RAF-Terrorist Peter-Jürgen Boock bereit, über den Heimalltag zu berichten. Boock war 1968, mit 17 Jahren, in Glückstadt gelandet, weil er von zu Hause abgehauen und in Holland mit ein paar Gramm Haschisch geschnappt worden war.}}</ref> Derfra ble han sendt videre til ungdomshjemmet Beiserhaus i Rengshausen. På denne institusjonen arbeidet [[Andreas Baader]] en tid som alternativ pedagog, og slik fikk Boock sin første kontakt med terrororganisasjonen RAF.{{Sfn|Wivel|2007|s=197}} Her møtte han også de senere RAF-medlemmene [[Gudrun Ensslin]], [[Thorwald Proll]] og [[Astrid Proll]].

===Aktivitet i RAF===
[[30. juli]] [[1977]] deltok han i et kidnappingsforsøk mot bankmannen [[Jürgen Ponto]]. Kidnappingsforsøket feilet og Ponto ble skutt og drept. Peter-Jürgen Boock kjørte fluktbilen RAF-terroristene flyktet i.<ref>{{Kilde avis|tittel=RAF-Terrorismus: Der Tag, als Jürgen Ponto starb|url=http://www.spiegel.de/einestages/raf-peter-juergen-boock-ueber-juergen-ponto-und-linksterrorismus-1977-a-1158972.html|avis=Spiegel Online|dato=2017-07-29|besøksdato=2019-03-14|fornavn=Jochen|etternavn=Leffers}}</ref> {{Sfn|Wivel|2007|s=207}}{{Sfn|Aust|2008|s=294}}

Sommeren 1977 var Boock i Bagdad sammen med sin daværende kjæreste [[Brigitte Mohnhaupt]], hvor paret møtte [[Wadi Haddad]], sjefen for den palestinske organisasjonen [[PFLP-SO]].{{Sfn|Wivel|2007|s=210}} {{Sfn|Aust|2008|s=287}} Boock har senere forklart at uten palestinernes hjelp ville RAF knapt vært handlingsdyktige under ''[[den tyske høsten]]'' 1977. 

[[5. september]] [[1977]] var Boock en av gjerningsmennene som angrep bilen til industrilederen [[Hanns-Martin Schleyer]], drepte to politimenn, en sikkerhetsvakt og Schleyers privatsjåfør, og deretter kidnappet Schleyer. Han fungerte også som en av Schleyers fangevoktere mens han ble holdt fanget av RAF.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=RAF-Terror: Boock nennt Namen von Schleyers mutmaßlichen Mördern|url=http://www.spiegel.de/panorama/zeitgeschichte/raf-terror-boock-nennt-namen-von-schleyers-mutmasslichen-moerdern-a-504539.html|avis=Spiegel Online|dato=2007-09-07|besøksdato=2019-03-14}}</ref>{{Sfn|Wivel|2007|s=210}}{{Sfn|Boock|2008|s=31–38}}

===Arrestasjon i Jugoslavia===
I [[1978]] ble RAF-medlemmene Boock, Monhaupt, [[Sieglinde Hofmann]] og [[Rolf Clemens Wagner]] arrestert i [[Jugoslavia]]. De satt fengslet i et halvt år mens jugoslavene forhandlet med Vest-Tyskland om en fangeutveksling. Da den vesttyske regjeringen nektet å utlevere 8 [[kroater]], satt jugoslavene de fire vesttyskerne på fri fot hvorpå de dro videre til en av PFLPs treningsleirer i [[Aden]].{{Sfn|Wivel|2007|s=240}}

===Arrestasjon og dom===
I [[1980]] forlot Boock RAF{{Sfn|Boock|2008|s=221}} og forrådte en planlagt aksjon i forbindelse med et karneval i [[Heidelberg]]. Han ble arrestert i [[Hamburg]] året etter.{{Sfn|Wivel|2007|s=242}}

I mai [[1984]] ble Boock dømt til den strengeste straff avsagt i en terrorsak på daværende tidspunkt. Han fikk tre ganger livsvarig fengsel og ytterligere 15 år for drapet på Ponto, Hanns-Martin Schleyer og hans fire ledsagere, og for å ha deltatt i planleggingen av et ikke gjennomført rakettangrep mot statsadvokaten i [[Karlsruhe]].{{Sfn|Wivel|2007|s=242}}

I årene [[1982]]-[[1984]] utvekslet Boock en rekke brev med den tyske forfatteren [[Peter Schneider]]. Brevene ble utgitt i bokform i [[1985]].{{Sfn|Wivel|2007|s=246}} RAF-fangene og de gjenværende medlemmene betraktet brevvekslingen og mangfoldiggjørelsen av den som forræderi.

Boock ble prøveløslatt i [[1999]] etter å ha sonet 18 år.<ref>{{Kilde www|url=http://www.haz.de/Hannover/Aus-der-Stadt/Uebersicht/Frueherer-RAF-Terrorist-Boock-versteckte-sich-im-Ihme-Zentrum|tittel=Früherer RAF-Terrorist Boock versteckte sich im Ihme-Zentrum|besøksdato=2019-03-14|språk=de|verk=HAZ – Hannoversche Allgemeine}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.focus.de/politik/deutschland/raf/peter-juergen-boock_aid_132642.html|tittel=Kritik am „Bereuer vom Dienst“|besøksdato=2019-03-14|fornavn=FOCUS|etternavn=Online|språk=de|verk=FOCUS Online|arkiv-dato=2017-09-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170923030650/http://www.focus.de/politik/deutschland/raf/peter-juergen-boock_aid_132642.html|url-status=yes}}</ref>

===Etter løslatelsen===
Boock er blant få tidligere RAF-medlemmer som har vært villig til å fortelle om hvem som var involvert i de ulike terrorhandlingene organisasjonen gjennomførte. I et intervju med ''[[Der Spiegel]]'' i [[2007]] navnga han [[Stefan Wisniewski]] som gjerningsmannen bak drapet på den tyske statsadvokaten [[Siegfried Buback]] [[7. april]] [[1977]], hvilket muliggjorde benådingen av [[Christian Klar]], som var mistenkt for drapet.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde avis
|url=
|tittel= Tysk terrorist ett skritt nærmere friheten
|dato=2007-04-21
|etternavn1=Monsen
|fornavn=Trygve
|byrå=Aftenposten
}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Wisniewski? Stefan Wisniewski?|url=https://www.sueddeutsche.de/politik/neue-aussagen-zum-buback-mord-wisniewski-stefan-wisniewski-1.305692|avis=sueddeutsche.de|dato=2010|besøksdato=2019-03-14|issn=0174-4917|språk=de|fornavn=Heribert|etternavn=Prantl}}</ref> Wisniewski nekter for å ha utført drapet.

Peter-Jürgen Boock arbeider etter løslatelsen som frilansjournalist. Han har skrevet flere bøker om tiden i RAF.