Redigerer Pesticid (avsnitt)

== Historikk ==
Bruk av pesticider er beskrevet i Ebers-papyrusen, som daterer seg til 1500 f.Kr. I kinesiske skrifter fra 900 e.Kr nevnes bruk av arsenikk mot insekter i hagen<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Casarett and Doull's Toxicology : The basic science of poisons|etternavn=Casarett, L|fornavn=|utgiver=McGraw-Hill Medical|år=2008|isbn=9780071470513|utgivelsessted=New York|sider=884-886|kapittel=|sitat=}}</ref>. I Plinius den eldres [[Naturalis Historia|''Naturalis Historia'']] fra 74 e.Kr finnes flere anekdoter om midler som ble brukt mot ulike skadegjørere<ref name=":1" />. Fram til 1940-tallet har man i hovedsak brukt pesticider av uorganisk opphav, som kvikksølv, sulfat, eller arsenikk-forbindelser, eller fra planter som rotenon<ref name=":2">{{Kilde artikkel|forfatter=ZhangW, Jiang F, Ou J|tittel=Global pesticide consumption and pollution: With China as a focus.|publikasjon=Proceedings of the International Academy of Ecology and Environmental Sciences|url=http://search.proquest.com/docview/1268737450?accountid=8579|dato=1. august 2011|sitat=}}</ref>. Fra 1930- til 50-tallet ble flere av de viktige organiske pesticidklassene utviklet<ref name=":1" />. Det var blant annet på denne tiden man begynte å bruke DDT<ref name=":2" />. Utviklingen av en rekke ulike pesticider har bidratt til den storstilte produktivitetsøkningen i jordbruket over de siste 100 årene<ref name=":0" />.

Siden har en rekke av de tidligere brukte pesticidene kommet ut av bruk. DDT eksemplifiserer godt hvordan det kan være vanskelig å avveie fordeler mot ulemper når man bruker pesticider. DDT ble brukt i stor stil til å bekjempe malaria. I Italia lyktes man med å motvirke all malariaspredning mellom 1944 og 1949<ref name=":0" />. Når andre verdenskrig var over, omtalte Time magazine DDT som en av de viktigste suksessfaktorene for de allierte<ref>{{Kilde bok|tittel=Banned : A history of pesticides and the science of toxicology|etternavn=Davis|fornavn=Frederick|utgiver=Yale University Press|år=2014|isbn=9780300205176|utgivelsessted=New Haven|sider=38|kapittel=|sitat=}}</ref>. Man fant senere ut at DDT hadde den uheldige virkningen at den samlet seg i næringskjeden og skadelige effekter på fuglers reproduksjon<ref name=":0" />.

DDT er forbudt i de fleste land. Dette henger til dels sammen med en folkelig bevegelse mot bruken av plantevernmidler. Den amerikanske forfatteren Rachel Carson skrev i 1962 ''[[Den tause våren]]''. Boken sparket i gang en helt ny måte å tenke på pesticider, og sørget for at nettopp pesticider fikk en spesiell rolle i allmennheten<ref>{{Kilde bok|tittel=Banned : a history of pesticides and the science of toxicology|etternavn=Davis|fornavn=Frederick|utgiver=Yale University Press|år=2014|isbn=9780300205176|utgivelsessted=New Haven|sider=X (preface)|kapittel=|sitat=}}</ref>. 

De mest brukte plantevernmidlene i jordbruket i Norge i dag er glyfosatpreparater, dette er en type herbicid. Det omsettes omtrent 300 tonn glyfosat årlig i Norge<ref name=":3">{{Kilde www|url=http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/godkjenning_av_plantevernmidler/|tittel=Godkjenning av plantevernmidler|besøksdato=24.08.2016|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>. Det er et mål for norske myndigheter å redusere mengden plantevernmidler som brukes, for å redusere risiko for helse- og miljøskader, og for å redusere avhengighet av plantevernmidler<ref>{{Kilde www|url=http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/godkjenning_av_plantevernmidler/statistikk__omsetning_av_plantevernmidler.3094|tittel=Omsetningsstatistikk for plantevernmidler 2010-2014(pdf)|besøksdato=20.08.2016|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>.