Redigerer Pesten i Marseille (avsnitt)

== Pestens opphav og forløp ==
[[Fil:Mur de la peste.jpg|mini|Rester av ''mur de la peste'' i Provence]]
[[Fil:Avis au public Marseille 1720.jpg|mini|Kunngjøring fra september 1720 om behandling av pestlik i Marseille]]
På grunn av tidligere pestepidemier hadde Marseille etablert et karantenesystem for å beskytte byen mot epidemier som kunne true når handelsskip anløp. Byen hadde i 1348 vært rammet av [[svartedauden]], som kom tilbake i bølger frem til 1361, og på nytt i 1580, 1582 og i 1649–1650.<ref>Duchene and Contrucci (2004).</ref>

I 1720 kom bakterien ''[[yersinia pestis]]'' til Marseilles havn fra [[Levanten]] med handelsskipet «Grand-Saint-Antoine». Da det ankom Marseille ble det satt i [[karantene]] i ''lazaret'' av havnevesenet.<ref>Duchêne & Contrucci (2004), s. 361-362.</ref>

Fartøyet seilte fra [[Sidon]] i [[Libanon]] i januar 1720 og gikk til [[Tripoli (Libanon)|Tripoli]] for reparasjoner før det fortsatte til [[Kypros (øy)|Kypros]] i april.<ref name=":0">Christian A. Devaux: «Small oversights that led to the Great Plague of Marseille (1720–1723): Lessons from the past», ''Infection, Genetics and Evolution'', bind 14, 2013, s. 174.</ref> I Tripoli kom 15 passasjerer om bord og én av disse ble syk og døde etter et par dager til sjøs. Etter at skipet forlot Kypros, døde sju sjøfolk. «Grand-Saint-Antoine» gikk til [[Livorno]] før skipet ankom [[Pomègues]] utenfor Marseille 25. mai 1720. Skipet ble liggende der, i stedet for å bli omdirigert til øya [[Jarre]] for å bli brent sammen med lasten slik reglene foreskrev. Skipets eier, som var viseborgermester, fikk sørget for at lasten, som også omfattet loppeinfisert tøy, ble ført i land for å kunne selges på markedene i Sør-Frankrike, da særlig på det årlige markedet i [[Beaucaire (Gard)|Beaucaire]].<ref name=":0" />

Et tøyparti havnet i et arbeiderstrøk 29. mai 1720. Det første sykdomstilfellet ble oppdaget 20. juni og det første dødsfallet fant sted 28. juni. Pesten spredte seg og i løpet av sommeren døde opp til 1000 personer hver dag.<ref name=":1">Devaux 2013, s. 175.</ref> Hospitalene ble overfylte og 25 leger døde av pest.<ref name=":1" />

I et forsøk på å stanse pesten forbød [[parlament]]et i [[Aix-en-Provence|Aix]] innbyggere i Marseille å ha kontakt med befolkningen i [[Provence]].<ref name=":1" /> I 1721 ble det bestemt at det skulle anlegges en 36&nbsp;km lang pestvoll mellom [[Cavaillon]] og [[Sault (Frankrike)|Sault]] for å hindre smittespredning.<ref name=":2">Devaux 2013, s. 177.</ref>

I Marseille ble det anlagt massegraver. Antallet døde oversteg byens kapasitet, og etter en tid lå tusener av lik spredt eller i hauger rundt om i byen, noe som også ble til motiv i malerier.

<gallery mode=packed heights=200px>
Fil:Michel Serre-Peste-Cours Belsunce.jpg|[[Michel Serre]] (1658–1733): ''Vue du Cours pendant la peste de 1720''.
Fil:Chevalier_Roze_à_la_Tourette_-_1720.PNG|Serre: ''Scène de la peste de 1720 à la Tourette'', med den heroiske aristokraten [[Nicolas Roze (chevalier)|chevalier Roze]] som hjelper folk  på Tourette-esplanaden i Marseille.
</gallery>

I løpet av en toårsperiode døde 35&nbsp;000 av Marseilles samlede folketall på 90&nbsp;000.<ref>Devaux 2013, s. 172 og 179.</ref> Toulon ble også hardt rammet. Der døde halvparten av byens 26&nbsp;000 innbyggere.<ref>Devaux 2013, s. 179.</ref> Pesten rammet også [[Arles]] (over 8000 døde), [[Aix-en-Provence]] (over 7500 døde), [[Aubagne]] (over 2000 døde) og [[Martigues]] (nesten 2000 døde).<ref name=":2" /> Til sammen tok pesten livet av rundt 100&nbsp;000 mennesker.<ref>Devaux 2013, s. 171.</ref>

Etter at pesten la seg styrket den kongelige regjeringen pestforsvaret i havnen. [[Lazaret d'Arenc]] ble anlagt langs vannkanten. En dobbel linje med fem meter høye murer omgav anlegget, med en mindre åpning mot havet stor nok for mindre båter som bragte varene inn fra skipene ute i havnen. Handelsmenn, mannskaper og last måtte bestå inspeksjon på en øy lenger ute i havnen.<ref>[http://mistraletnoroit.free.fr/spip.php?article1 "La peste et les lazarets de Marseille"] {{Wayback|url=http://mistraletnoroit.free.fr/spip.php?article1 |date=20220218195539 }}; nevnt i Simon Schama:  ''Landscape and Memory'' (1995): 245f.</ref>