Redigerer Persiske Egypts historie (avsnitt)

== Det første egyptiske satrapi ==
[[Fil:Cambyses II capturing Psamtik III.png|thumb|left|upright|Kambyses tar til fange farao Psamtik.]]
[[Fil:Olympic Park Cyrus-3.jpg|thumb|left|upright|Relieff av Dareios den store.]]
Kambyses II ledet tre mislykkede militære kampanjer i [[Afrika]]: mot [[Kartago]], mot [[Siwa]]oasen og mot [[Nubia]]. Han ble værende i Egypt fram til 522 f.Kr. og døde på reisen tilbake til Persia. [[Oldtidens Hellas|Greske]] og [[Oldtidens Israels og Judeas historie|jødiske]] kilder, særlig [[Herodot]]os og [[Diodorus Siculus]], presenterer en nedstemt framstilling av Kambyses' styre hvor den persiske kongen er gal, ugudelig og grusom. Det er umulig å sammenligne dette med egyptiske kilder da alle uoffisielle dokumenter synes å gjøre sitt beste i å overse Kambyses' eksistens.<ref name="crystalinks">[http://www.crystalinks.com/dynasty27.html Twenty Seventh Dynasty of Egypt], Crystalinks</ref>

Herodotos kan ha støttet seg til en innfødt egyptisk tradisjon som reflekterte egypternes krenkelser, særlig presteskapet, av Kambyses' forordninger (kjent fra en demotisk tekst på baksiden av papyrus nr. 215 i Bibliothèque Nationale, Paris) om minskninger i kongelige tilskudd gitt til egyptiske templer under [[Ahmose II]].

For å skaffe tilbake støtte fra den mektige presteklassen lot [[Dareios I av Persia|Dareios den store]] (522–486 f.Kr.) sin forgjengers forordninger trekke tilbake. Diodorus har rapportert at Dareios var den sjette og siste lovgiveren for Egypt; i henhold til demotisk papyrus nr 215 beordret han i det tredje år av sitt styre sin satrap i Egypt, Aryandes, om å tilkalle alle kloke menn blant soldatene, prestene, og skriverne for å gjeninnføre det lovssystem som hadde vært i bruk fram til 44 av Ahmose II (ca. 526 f.Kr.).<ref name="crystalinks"/><ref>Kuhrt, A (2007): [http://books.google.no/books?id=S6BevAUWSGAC&pg=PA126&lpg=PA126&dq=papyrus+no.+215+%2B+Darius&source=bl&ots=nYG4p9UgMY&sig=hUenq3K0J0zqNDETMOnUk6N9LGQ&hl=no&sa=X&ei=IL8AU7L8Caau4QS6t4DwCQ&ved=0CFoQ6AEwBQ#v=onepage&q=papyrus%20no.%20215%20%2B%20Darius&f=false ''The Persian Empire: A Corpus of Sources of the Achaemenid Period''], Routledge, s. 126, fotnote 1</ref>

Lovene ble transkribert på papyrus på både [[demotisk]] og [[arameisk]] slik at satrapene og deres myndighetspersoner, hovedsakelig persere og babylonere, ville ha en juridisk rettledning på begge de offisielle språkene i det persiske riket og på språket til den lokale administrasjonen. For fremme handelen fikk Dareios bygget en vannkanal fra Nilen og til [[Rødehavet]], fra Bubastis (dagens [[Zaqaziq]]) gjennom [[Wadi Tumilat]] og [[Bittersjøene]]. Det ble markert langs veien med fire store tospråklige [[stele]]r, de såkalte kanalstelene, med inskripsjoner på både hieroglyfer og kileskrift.<ref>[http://www.livius.org/aa-ac/achaemenians/DZ.html Darius' Suez Inscriptions] {{Wayback|url=http://www.livius.org/aa-ac/achaemenians/DZ.html |date=20100327064451 }}, Livius.org</ref>

I [[1972]] avdekket [[arkeologi]]ske utgravninger ved [[Susa]] en steinstatue av Dareios hvor han var framstilt stående i en luksuriøs persisk klesdrakt. Den hadde inskripsjoner i [[kileskrift]] (på [[gammelpersisk]], [[elamittisk]] og [[akkadisk]]) og i [[hieroglyf]]er. Det kan bli tolket som en anerkjennelse av Egypts rolle i det persiske riket.<ref>[http://www.iranicaonline.org/articles/susa-i-excavations «Susa I. Excavations»], ''Encyclopædia Iranica''</ref>

Kort tid før 486 f.Kr., året for Dareios' død, var det et opprør av den typen som hadde skjedd under Aryandes, og som ble slått ned av [[Xerxes I av Persia|Xerxes I]] (486–464 f.Kr.). Provinsen ble undertrykt med harde virkemidler, og særlig dets satrap, Akaemenes, administrerte landet uten å ta hensyn til følelsene eller meningene til egypterne.

En langt mer alvorlig og mer omfattende opprør skjedde ca 460 f.Kr. under [[Artaxerxes I av Persia]]. Det ble ledet av libyske [[Inaros II]], sønn av Psamtik III,<ref>[[Thukydid]]es, 1.104</ref> som ba om hjelp fra [[Athen]]. En flåte på 200 skip seilte opp [[Nilen]] så langt som til oldtidsborgen til [[Memfis (Egypt)|Memfis]], to tredjedeler av denne var okkupert av opprørerne. Satrapen Akaemenes ble drept i slaget ved Papremis i vestlige Delta.