Redigerer Persisk litteratur (avsnitt)

== Den antikke periode ==

'''Profan litteratur'''
[[Image:The tomb of Darius I.jpg|thumb|[[Dareios den store]]s grav i Naqsh-e Rustam, [[Iran]]]]
Av de gammeliranske språkene er gammelpersisk rikt representert med [[Akamenide-dynastiet|akamenidekongernes]] kileinnskrifter, særskilt [[Dareios den store]] [[Bisutun]]innskrift, som beskriver hvordan han i løpet av et år bragte orden i det kaotiske imperium. Dareios den stores innskrifter kjennes også fra steder i det gamle [[Iran]] som [[Persepolis]], [[Susa]] og [[Hamadan]].

[[Dareios den store]]s etterfølger fulgte hans praksis: [[Artaxerxes I]], [[Dareios II]], [[Artaxerxes II ]] og [[Artaxerxes III]] samt [[Xerxes I]] særskilt med Daivainnskriften fra [[Persepolis]] mot de falske guder, daivaerne; takken for hjelp og velsignelse rettes til den gode gud [[Ahura Mazda]], «som skapte mennesket, som skapte lykken for mennesket».

Det eksisterer idag ingen litteratur på [[Partia|parternes]] språk, kun noen innskrifter og flere [[manikeisme|mani]]keiske tekster, særskilt noen viktige hymnesamlinger, men alt fra [[Sasanide-dynastiet|sasanidisk]] tid. Dog var [[Partia|partertiden]] ingenlunde uten poesi. Det skyldes den tids kulturbærer av rang var den vandrende poet, ''gosan''. Den muntlige tradisjon var i høysetet, fordi den ble betraktet som langt mere sikker enn den skriftlige. Dog ble noe fra parthertiden bevart, men kun fordi det senere ble skrevet ned. Det gjelder det erotisk dristige, atypiske ''Vis og Ramin'' om dronning Vis' forhold til Ramin, kongens broder; det ble bevart og nedskrevet av den persiske dikter Gorgani i midten av 1000-tallet. Det samme gjelder rangstridsdiktet ''Det babyloniske tre'' (Drakht asurik), som kun er kjent i en [[Sasanide-dynastiet|sasanidisk]] redaksjon; det gjengir ordstriden mellom en daddelpalme og en buk, som søker å overgå hverandre i godord.

Under [[Sasanide-dynastiet|sasaniderne]] derimot ble det skrevet på middelpersisk, men denne litteratur er nesten rent religiøs, særskilt [[zoroastrisk]]. Unntak er ''Boken om Papaksønnen Ardashirs bedrifter'' (Karnamag-i Ardashir-i papagan), hvor sasanidedynastiets gründer og hans eventyrlige liv som «lykkemand» skildres, ''Sjakkboken'' om [[sjakk]]- og nardspillets opprinnelse og betydning, ''Iranrikets byer'' og en rekke andre. Det skrevs også profan poesi. Trubaduren Barbad som virket ved kongen Khosrau Parviz hoff var en av det [[Sasanide-dynastiet|sassanidiske]] tidens fremste poeter.

[[Image:Bodleian J2 fol 175 Y 28 1.jpg|thumb|250px|[[Jasna]] 28.1 fra ''[[Avesta (skriftsamling)|Avesta]]'' (Bodleian MS J2)]]
'''Religiøs litteratur'''<br />
Den persiske litteraturen har antikke tradisjoner. Røttene til iransk mytologi, med konger og helter, finner man i den zoroastriske religionens hellige skrift, ''[[Avesta (skriftsamling)|Avesta]]'', skrevet på vers for ca {{formatnum:3000}} år sedan. ''Avesta'' har samme stilling i iransk litteratur som [[Veda]]-skriftene i den [[indisk]]e litteraturen. På [[Sasanide-dynastiet|sasanidisk]] tid ble restene av den opprinnelige Avesta samlet og oversatt til middelpersisk. Til Avestas viktigste del hører [[Gatha]]hymnene som tilskrives [[Zarathustra]] selv.  

Den religiøse litteratur var helt dominerende på [[Sasanide-dynastiet|sassanidisk]] tid, først og fremst ''Troens verk'' (Denkart) med bl.a. en liste over hele tekstsamlingen ''Avesta''s innhold, ''Bundahishn'', en kosmogoni og kosmologi, ''Visdommens avgjørelser'' (Menok-i Khrat) samt en rekke apokalyptiske tekster, bønner, bots- og lovprisningstekster.

Av helt avgjørende betydning var imidlertid at den originale Avesta ble skriftlig standardisert etter århundrers muntlig overlevering. I denne forbindelse ble avestaskriften (med 46 bokstaver) skapt, men kun deler av den opprinnelige Avesta på 21 avsnitt («nasker») er bevart. Dog foreligger middelpersiske oversettelser av ''Gatha'', ''[[Jasna]]'', ''[[Videvdad]]'' og ''Nirangistan''. På sasanidetiden ble videre en omfattende samling av manikeiske tekster til.