Redigerer Persefone (avsnitt)

== Navnet ==
[[Fil:DSC00426 - Statua cineraria etrusca - Proserpina-defunta con melagrana- Foto G. Dall'Orto.jpg|thumb|left|Persefone eller «den avdøde kvinne» holder et [[granateple]]. [[Etruskere|Etruskisk]] terrakottastatue. Det nasjonale arkeologiske museum i [[Palermo]], Italia.]]
=== Etymologi ===
På en [[linear B]]-inskripsjon, det vil si [[Mykensk språk|mykensk gresk]], funnet på en tavle i [[Pylos]] som er datert til 1400–1200 f.Kr. har forskeren John Chadwick rekonstruert <ref>Det faktiske ordet i linear B er {{Lang|gmy|𐀟𐀩𐁚}}, ''pe-re-*82'' eller ''pe-re-swa''; det er funnet på tavlen [[Pylos|PY]] Tn 316.</ref> navnet på en gudinne *Preswa som kan bli identifisert med [[Okeanidene|Persa]], datter av [[Okeanos]], og har spekulert om det kan identifiseres med det første elementet i navnet Persefone. ''Persefonē'' (gresk: Περσεφόνη) er hennes navn på [[jonisk gresk]] i [[Epos|den episke litteraturen]]. Den homeriske formen av navnet er ''Persefoneia'' (gresk: Περσεφονεία)<ref>Homer (1899): Odyssey. Clarendon Press. s. 230.</ref> I andre greske dialekter var hun kjent under varianter av navnet: ''Persefassa'' (Περσεφάσσα), Persefatta (Περσεφάττα), eller rett og slett ''Korē'' (Κόρη, «pike», «jomfruen»).<ref>Liddell, H.G. & Scott, R.: A Greek-English Lexicon</ref> [[Platon]] kaller henne for ''Pherepapha'' (Φερέπαφα) i sin dialog ''Kratylos'' «ettersom hun er klok og rører ved det som er i bevegelse». Også formene ''Perifona'' (Πηριφόνα) og ''Fersefassa'' (Φερσέφασσα) finnes. Eksistensen av så mange ulike navnformer viser hvor vanskelig det var for grekerne å uttale ordet i deres eget språk og antyder at navnet antagelig hadde en førgresk opprinnelse.<ref>Nilsson, Martin P. (1967): ''Die Geschichte der Griechische Religion'', Volume I, C.F. Beck Verlag, s. 474</ref>

Det er antatt at ''Persefatta'' (Περσεφάττα) har betydningen «kvinnelig korntresker» ved at ''perso-'' er beslektet med [[sanskrit]] ''parsa'', «kornbunt» og at det andre elementet av navnet har sitt opphav i [[urindoeuropeisk]]e ''*-g<sup>w</sup>n-t-ih'', verbet ''g<sup>wh</sup>en'', det vil si å banke og slå (korn).<ref>Beekes, R. S. P. (2009): ''Etymological Dictionary of Greek'', Brill, s. 1179.</ref> En alternativ [[etymologi]] er fra φέρειν φόνον, ''pherein phonon'', «å bringe (eller foresake) død».<ref name="SmithPersephone">Smith, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0104:entry=persephone-bio-1 «Perse'phone»]</ref>

I andre mytiske anvendelser av navnet ''Persefione'' er hun karakterisert som en datter av [[Minyas]] og som mor til Kloris, en [[Nymfe (mytologi)|nymfe]] for våren, blomster og ny vekst.<ref name="SmithPersephone" /> [[Minyere]] var en gruppe betraktet som en gresk urbefolkning, men en del forskere har vurdert som levninger av den første gruppen av mennesker på Balkan og Hellas i tiden før 1000-tallet f.Kr. som snakket en form for [[urgresk]].<ref>Caskey, John (1960): "The Early Helladic Period in Argolis", ''Hesperia'' '''29 '''(3), s. 285–303</ref>

=== Romerske Proserpina ===
[[Fil:Proserpina kidnapped Kircheriano Terme.jpg|thumb|Askealter med ''tabula'' (brettspill) som representerer voldtekten av [[Proserpina]]. Hvit marmor, [[Nerva-antoninske dynasti]], 100-tallet e.Kr. [[Roma]], Diokletians bad.]]
[[Fil:AMI - Isis-Persephone.jpg|thumb|Statue av [[Isis]]-Persefone med et [[sistrum]]. [[Iraklio|Heraklion]]s arkeologiske museum, [[Kreta]].]]
[[Romerriket|Romerne]] fikk først lære om greske Persefone fra de [[Aiolere|aioliske]] og [[Dorere|doriske]] byene i [[Magna Graecia]] som benyttet dialektformen ''Proserpinē'' (Προσερπίνη). Av den grunn ble hun i romersk mytologi kalt for Proserpina, et navn feilaktig avledet av romerne fra ''proserpere'', «å skyte fram»<ref>Cicero: [[Om gudenes natur|''De Natura Deorum'']] 2.26</ref> og ble som det senere en emblematisk (symbolsk) figur i den italienske renessansen.<ref>[http://baronhertzog.hubpages.com/hub/A-Formal-Analysis-of-Berninis-Greatest-Work-The-Rape-of-Persephone The Greatest Statue of the High Renaissance from Bernini: The Rape of Persephone]</ref><ref>Freedman, Luba (2011): [http://books.google.no/books?id=uupLN8cmkjwC&pg=PA105&lpg=PA105&dq=Proserpina+%2B+Renaissance&source=bl&ots=ZMCuSMqwt8&sig=CGyijtPpJ3POb6ti6wL8gzYaRcc&hl=no&sa=X&ei=_EpAVMW5E6nnygOYu4DQCg&ved=0CCsQ6AEwBA#v=onepage&q=Proserpina%20%2B%20Renaissance&f=false ''Classical Myths in Italian Renaissance Painting''], Cambridge University Press, s. 105</ref>

I den søritalienske byen [[Locri]] ble Persefone, kanskje et særegent trekk, en beskytter av ekteskapet, en rolle som vanligvis var gitt til Hera. Ikonografien til [[Votivgave|votivplaketter]] funnet ved Locri fungerte hennes bortførelse og ekteskap med Hades som et emblem på den ekteskapelige tilstand, barn i Locri ble dedikert til Proserpina, og unge piker som skulle gifte seg brakte deres ''[[peplos]]'' (klesdrakt) for å få dem velsignet.<ref>Sourvinou-Inwood, Christiane (1978): «Persephone» i: ''The Journal of Hellenic Studies'' '''98''', s. 101–121.</ref>>

=== Nestis ===
I en gresk tekst fra den klassiske periode som er tilskrevet filosofen [[Empedokles]], ca 490 – 430 f.Kr.,<ref>Empedokles var en gresk førsokratisk filosof og forfatter som var borger av byen [[Agrigento|Akragas]] (latin: Agrigentum), en gresk koloni på Sicilia.</ref> ble brevskrivningen mellom fire guddommer, hver representerte de klassiske elementer. Navnet Nestis for vann refererer åpenbart til Persefone: «Hør nå de firefoldige røttene til alt: opplivende Hera; Hades, strålende Zevs, og Nestis, fukter jordiske kilder med tårer.»<ref>[http://thehouseofvines.com/2014/09/25/unstable-elements/ Unstable elements] {{Wayback|url=http://thehouseofvines.com/2014/09/25/unstable-elements/ |date=20150919005303 }}</ref><ref>Kingsley, Peter (1995): ''Ancient Philosophy, Mystery, and Magic: Empedocles and Pythagorean Tradition'', Oxford University Press.</ref>

Av de fire guddommene i Empedokles' elementer er det navnet Persefone alene som er tabu og ikke kan nevnes — Nestis er en [[Eufemisme|eufemistisk]] kulttittel<ref>Kingsley (1995) identifiserer Nestis som en kulttittel for Persefone.</ref> — for hun var også den skrekkinngytende dronningen av de døde, hvis navn ikke var trygt å nevne høyt og som ble eufemistisk navngitt som kun Kore («piken» eller «jomfruen»), en levning fra hennes arkaiske rolle som guddommen som hersket i underverden.