Redigerer Permeans (avsnitt)

== Elektromagnetisme ==
===Magnetisk ledningsevne===
Innenfor elektromagnetisme er sammenhengen mellom styrken av den [[magnetisk fluks|magnetiske fluksen]] i en [[spole]] bestemt av [[elektrisk strøm|strømstyrken]], antallet vindinger i spolen og av magnetiske egenskaper til materialet i eller i nærheten av spolen. Denne sammenhengen kan skrives slik:<ref name=EC448>[[#EC|James W. Nilsson: ''Electric Circuits'' side 448.]]</ref>

: <math> \Phi_B  = \mathcal{P} NI</math>

der:<br />
: <math>\Phi_B</math> = magnetisk fluks som måles i [[Weber]] ([Wb])
: <math>\mathcal{P} </math> = permeans [Wb A<sup>−1</sup>]
: <math>N</math> = antallet vindinger i spolen
: <math>I</math> = strømstyrken [A].

Ofte omtales produktet ''NI'' som ''ampervindinger''. Mer generelt brukes begrepet også i forbindelse med andre formere av ledere enn bare spoler. I elektroteknikken brukes spoler mye på grunn av den store forsterkningen av magnetisk fluks, derfor beskriver litteraturen ofte spoler og bruker disse som eksempel.

Permeans er et mål for størrelsen av magnetisk fluks som funksjon av antallet ampervindinger (''IN'') i den [[magnetisk krets|magnetiske kretsen]]. Den er en funksjon av fysiske dimensjoner og av permeabiliteten til rommet som fluksen har sin utbredelse i. Dette kan uttrykkes slik:

: <math>\mathcal{P} = \frac{\mu A}{\ell}</math>

der: <br />
: ''μ'' = permabiliteten til materialet
: ''A'' = tverrsnittet av materialet som fluksen går gjennom
: <math>\ell</math> = lengden av materialet som fluksen går gjennom.

Om området er ikke-magnetisk vil det være et lineært forhold mellom fluksen ''Φ<sub>B</sub>'' og strømmen ''I''. Er materialet der fluksen går magnetisk, altså inneholder materialer som [[jern]], [[nikkel]] eller [[kobolt]], vil permeansen være avhengig av styrken av fluksen. Dermed vil det være enn ikke-lineær sammenheng mellom fluks og strøm.<ref name=EC448/> Jern eller andre såkalte ''ferromagnetiske'' materialer gjør at permeansen blir høy.

===Størrelser i en magnetisk krets===
[[Image:Transformer3d col3.svg|thumb|325px|En [[transformator]] med jernkjerne og viklinger ([[spole]]r) på hver side omtalt som primærvikling (primary winding på figuren, der spenningskilden er tilknyttet) og sekundærvikling (secondary winding på figuren, der belastningen er tilknyttet). Hensikten med jernkjernen er å gi så høy permeans som mulig. Årsaken ligger i at såkalte ferromagnetiske materialer er gode ledere for megnetiske felter. Denne transformatoren har ingen lekkfluks, det vil si at all fluks er i jernkjernen. Dette er et av kjennetegnene på en ideell transformator.]]

I en magnetisk krets kan en se på [[fluks]]en som en strøm som ledes gjennom den, som drives av en potensialforskjell og som møter en motstand. En magnetisk krets kan være [[transformator]]en som er vist stilisert i figuren til høyre. En transformator har en jernkjerne som gir meget høy permeans, noe som er ønskelig for å gi god magnetisk kobling mellom de to viklingene. Dermed vil transformatoren gi en energiomsetning med små tap. I en slik krets vil permeansen bli større for et stort tverrsnitt av materialet (kjernens tverrsnitt i transformatoren i figuren), og motsatt høyere for større lengde.  Dette konseptet er analog med [[Elektrisk konduktivitet|elektrisk ledningsevne]] og [[elektrisk konduktivitet]] i en elektriske krets.

Magnetisk permeans <math>\mathcal{P}</math> er definert som den inverse verdien av magnetisk reluktans <math>\mathcal{R}</math>. Dette blir analogt med at det inverse forholdet som gjelder mellom elektrisk konduktivitet og [[Motstand (resistans)|resistans]]. Dette kan uttrykkes slik:

: <math>\mathcal{P} = \frac{1}{\mathcal{R}}</math>

der <math>\mathcal{R}</math> er reluktansen som kan sees på som magnetisk motstand. Altså motstanden som virker mot den magnetiske fluksen.

Ved å bruke [[Hopkinsons lov]] (som er en analogi fra [[Ohms lov]] anvend på magnetiske kretser) og definisjonen av [[magnetomotorisk spenning]] (MMS) (som er analogt til [[elektromotorisk spenning]] EMS, altså potensialforskjellen som driver strømmen i kretsen), kan en sette:

: <math> \mathcal{F} = NI = \Phi_B \mathcal{R}  </math>

der <math> \mathcal{F} </math> er magnetomotorisk spenning som altså er det samme som ampervindinger omtalt over. De andre symbolene er definert tidligere i teksten.