Redigerer Perifas (avsnitt)

== Mytologi ==
I tiden før [[Kekrops I]], som tradisjonelt regnes som Athens første konge, var det den autoktone ([[urfolk|urinnvåneren]]) Perifas som styrte over Attika. Han var en tilbeder av [[Apollon]] og ofret til ham. Han ble av den antikke forfatteren [[Antoninus Liberalis]] beskrevet som en god konge som dømte rettferdig, og hans styre var akseptert av alle. Men Perifas var så elsket av sitt folk at de ga ham den hyllest og ære som skulle tilkommet Zevs. De bygde templer for Perifas og kalte ham ''Zevs Soter'' (''Zevs frelseren'') og andre guddommelige tilnavn. Zevs ønsket å straffe Perifas for dette{{efn|Hovmod, på gresk [[hybris]] var en av de største synder man kunne begå i det gamle Hellas og ble ubønnhørlig straffet av gudene.}} med å slå ham ned med sin tordenkile og brenne hele hans hus, men på grunn av Perifas' trofasthet ba Apollon om at hans liv skulle bli spart, noe Zevs gikk med på. Istedet dro Zevs hjem til Perifas hvor han fant Perifas i armene på sin kone Phene.{{efn|Phene er det navnet Ovid har gitt hans kone i boka ''Metamorfoser''.<ref name=Ovid /> Det er ikke attestert andre steder.}} Der forvandlet Zevs ham til en ørn. Phene bønnfalt Zevs om å skape også henne om til en fugl for å kunne være sammen Perifas, og Zevs skapte henne om til en gribb. Zevs gjorde Perifas til fuglenes konge og han ble også vokter av gudens hellige septer på grunn av sine gode gjerninger. Phene, gribben, ga Zevs den betydningen at hun skulle være et godt varsel for menneskene.<ref>Antoninus Liberalis, [https://topostext.org/work/216#6 6] (Celoria pp. [https://books.google.com/books?id=9_Eolzuv0eQC&pg=PA55 55], [https://books.google.com/books?id=9_Eolzuv0eQC&pg=PA118 118–121]);  Cook 1925, [https://archive.org/stream/p2zeusstudyinanc02cookuoft#page/1120/mode/2up pp. 1121 ff.].</ref>

Ifølge forskeren Arthur Bernard Cook føyer historien om Perifas seg inn i en tradisjon om en tidlig konge som framstår som Zevs og som blir straffet av Zevs, gjerne ved å bli forvandlet til en fugl.<ref>Cook 1925, [https://archive.org/stream/p2zeusstudyinanc02cookuoft#page/1122/mode/2up p. 1122]; Cook 1904, [https://books.google.com/books?id=BEgKAAAAIAAJ&pg=PA385 p, 385].</ref>