Redigerer Per Sivle (avsnitt)

== Liv og arbeid ==
[[Fil:Sivlesteinen-Stalheim.JPG|thumb|Minnestein ved Stalheimskleiven, reist 1909 med innskripsjonen «''Og det er det stora og det er det glupa, at merket det stend um mannen han stupa''». {{Byline|Frode Inge Helland}}]]
Per Sivle var sønn av hestehandler og bonde Eirik Hansson Sivle og Susanna Andersdotter Ryum. Paret var ikke gift da Sivle ble født, og Susanna hadde forsøkt å ta sitt liv pga skammen, enda Eirik vedkjente seg [[farskap]]et til de to [[tvillinger|tvillingguttene]] hun fikk. Bare den ene var det liv i. Etter hvert ble paret gift og fikk to tvillingpar til. Men Sivle var bare to et halvt år da Susanna døde i barselseng. Hun ble gravlagt på [[Oppheim kirke]]gård sammen med sine fem dødfødte sønner. Per Sivle vokste opp i tre ulike [[fosterhjem]]. Eirik var en av Norges største hestehandlere, og betalte godt for den skoleflinke sønnen som han ønsket skulle få utdannelse. Det siste fosterhjemmet var på Brekke gård, ved siden av gården Sivle der Eirik vokste opp.<ref>[https://www.aftenposten.no/kultur/i/Or3Q3/sogedikterens-tragedie Kaja Korsvold: «Sogedikterens tragedie»,] ''[[Aftenposten]]'' 4. august 2007</ref>

Brekke ligger rett ovenfor Stalheim på [[Vossestrand]] i [[Vestland fylke]], og var slektsgården til Per Sivle, for de som eide gården før Sivles fosterforeldre kjøpte den, var Sivles forfedre på farssiden.{{tr}} Nedenfor Stalheim fører [[Nærøydalen]] ut mot [[Gudvangen]]. Øverst i dalen, rett mot Stalheim, ligger sukkertoppfjellet [[Jordalsnuten]], som Sivle brukte som modell for «Jorberghuten» i ''Berre ein Hund''.{{tr}} Hullet som «mister Johnsen» vil klatre opp til, er synlig også i virkeligheten – i Jordalsnuten.

Vintrene 1872-74 gikk han på [[folkehøyskole]] i [[Sogndal]], og i 1876 dro han til hovedstaden for å ta [[studentereksamen]], men ble etter en tid så syk at han måtte gi opp sine studieplaner. I stedet ble Sivle selvlært dikter og avismann.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_id=13263&spraak_id=1&ptype=single |tittel=Sivle-minnesmerke utanom Sogn og Fjordane |besøksdato=2017-04-16 |forfattere=Hermund Kleppa |dato=2002 |verk=Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane |forlag= |sitat= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110724061410/http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_id=13263&spraak_id=1&ptype=single |arkivdato=2011-07-24 }}</ref> Sivle var i 1884 medstifter av [[Norsk Kvinnesaksforening]], der ektefellen [[Wenche Sivle|Wenche]] var svært aktiv.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Moksnes, Aslaug | utgivelsesår = 1984 | tittel = Likestilling eller særstilling? | isbn = 8205153566 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060304067 | side = 35 }}</ref><ref>«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18841118_17_269_1#1 Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884]», ''[[Bergens Tidende]]'', 18. november 1884</ref>

Diktet om [[Tord Foleson]] («''Dei sto på Stiklestad, fylka til strid...''») er mye brukt som opplesningsnummer, for eksempel i forbindelse med markering av [[olsok]]. «Mor sin song ved Vogga» er en annen av Sivles kjente tekster.<ref>[https://salmebloggen.no/2016/09/23/den-fyrste-song/ «Den fyrste song eg høyra fekk», ''Salmebloggen]</ref>

Sivle ble tilkjent [[diktergasje]] flere ganger, men fikk avslag i 1904. Dette satte ham i slik økonomisk knipe at han gikk opp i ''Buskerud Amtstidendes'' redaksjon med et dikt med tittelen «Eit Testament» og første linje: «''Ja, no skal Noreg ha Takk fyr meg''». Kontordamen ba ham endre tittelen, «''for elles måtte du gå og hengje deg''». Da diktet ble trykt i avisen 14. juni, var tittelen «Eit Ord». En venn av Sivle bekymret seg for ham etter å ha lest diktet, og Sivle forklarte at det var skikk mange steder at når den avdøde ble båret ut av hjemmet, sa man at han eller hun «takket for seg». Det syntes Sivle var «ein ven skikk» nå som han følte han var «''ferdig. Eg har ikkje meir her å gjera.''» Utpå sommeren 1904 ble han syk, men ville ikke gå til lege. I Kristiania ble han innlagt på [[Rikshospitalet]] etter et kvelningsanfall, men rømte av frykt for å bli innlagt på [[sinnssykehus|asyl]].<ref>F.J. Billeskov Jansen: «Hva er litteratur?», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 39), Bokklubben Nye Bøker, ISBN 82-574-0062-9</ref> Nok et dikt, «Der venter», datert «[[Drammen]] 15-7-1904», er på åtte vers og ender slik: «''Og naar du er mæt af, hvad Livet dig gav, der venter en Grav, der venter en Grav i dit Fædreland.''»

6. september skjøt Sivle seg med [[revolver]] på Kristiania bad i [[Torggata (Oslo)|Torggata]]. «''Ja, [[Stortinget]] gav, og Stortinget tok, og eg stod att med ei rivi brok''», skrev han. [[Anders Hovden]] som regnet seg som Sivles nærmeste venn, skrev en minnebok om vennen som utkom i 1905. Han ville skrive «''medan han freimleis høyrde skriket frå Sivle''».<Ref>[https://www.aftenbladet.no/kultur/i/bqjOv/sivle-som-tragisk-helt Jan Inge Sørbø: «Sivle som tragisk helt»,] ''[[Stavanger Aftenblad]]'' 11. januar 2001</ref>

Han ligger gravlagt på [[Strømsgodset kirke]]gård i Drammen, der det ble reist en [[bauta]] over ham i 1909.<ref>[https://www.sivlelaget.no/Minnesmerker/Drammen/ Sivles gravsted i Drammen]</ref> 

Det er reist minst syv minnesmerker over Per Sivle. Ett står i [[Flåm]] i Aurland der han ble født; de seks andre på Stalheim, på Voss (to), på Strømsgodset kirkegård i Drammen, hvor Sivle er gravlagt med sin hustru Wenche og datter, ved [[Papirbredden|Papirtorget]] i Drammen og på [[Nordhue]] på [[Hedmarksvidda]].<ref name=":0" />  

=== Redaktørarbeid ===
* [[1883]]–[[1885|85]] – ''Buskeruds Amtstidende''
* [[1887]]–[[1891|91]] – ''Kristianiaposten''