Redigerer Per Olsens sørgelige skjebne (avsnitt)

==Teksten==
#Per Olsen elsket nabogårdens Lise, men så en dag fikk hun en annen kjær,<br />hans minne lever nå i denne vise det er hans skjebne som beskrives her.
#Den store sorgen som Per Olsen kjente kan den forstå som får en pikes nei,<br />det er så tragisk det som siden hendte, han gikk til stranden for å drukne seg.
#Per Olsen ønsket ingen andre piker for det var bare Lise han holdt av,<br />han fylte lommene med stein og spiker for raskt å komme i den våte grav.
#Og månen skinte vakkert over vannet og langs den veien som han måtte gå,<br />men ingen så Per Olsens bleke panne og ingen visste hva han tenkte på.
#Han sto en stund og stirret ned mot vannet og kunne se den kalde klare bunn<br />så gjorde han det skjebnesvangre spranget og alt var over på et kort sekund.
#Det som var hendt det spurtes under tiden snart ble han funnet mellom tang og siv,<br />nå er det lenge ganske lenge siden den kvelden da han tok sitt unge liv.
#Hans kjære Lise slapp å gå å lete nå er hun gift og ganske tung og svar<br />men det er best Per Olsen ikke vet det han har det sikkert bedre der han er.
#Per Olsen hører ingen sinte stemmer, og føler aldri mere hat og nag<br />han hviler stille under muld som gjemmer til han står opp på dommens store dag.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skillingsviser]]