Redigerer Per Gynt (avsnitt)

==Den historiske Per Gynt==
Det er flere personer som kan ha gitt opphav til sagnets Per Gynt, jamfør fenomenet med [[krystalliseringsfigur]]er. På rent slekthistoriske studier er to av dem, via [[Gerhard Schøning]]s reisebeskrivelse fra 1775, blitt knyttet til [[Nordgard Hågå]] i Sødorp i Gudbrandsdalen. Her har en funnet to aktuelle Per-er, nemlig ''Per Larsson'' (ca. 1600–85) og ''Per Olsson'' (1732–93?). Oversikt over skatteinnkreving antyder at en tysk slekt ved navn Günther kan ha eid og drevet gården på [[1500-tallet]]. Ifølge tinglysningsdokumenter skal nemlig en ''Jon Gynt'' ha bygslet Nordgard Hågå av kongen i 1557.

Asbjørnsen flettet historiene om Per Gynt inn i avsnittet «Rensdyrjakt ved [[Rondane]]». Henrik Ibsen foretok en reise gjennom Gudbrandsdalen sommeren 1862, men det fremgår ikke av dagboka at han den gang hørte folk fortelle om Per Gynt. Ibsen leste nok om ham i stilen Paul Botten-Hansen skrev som barn, og Asbjørnsen ga ham i 1860, mens han i 1866 lånte førsteutgaven av Asbjørnsens ''[[Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn]]'' (1845–48) fra [[Skandinavisk Forening]] i Roma, da han fikk idéen til sitt neste lesedrama. Bygd på Asbjørnsens påstander skriver han til sin forlegger [[Frederik Hegel]] i 1867 idet dramaet er ferdig:

:''Om det kan interessere Dem at vide saa er Peer Gynt en virkelig Person der har Levet i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Sluttningen af forige eller Begyndelsen af dette Aarhundrede. Hans Navn er endu godt kjendt blandt Almuen deroppe, men om hans Bedrifter vèd man nok ikke synderlig mer, end hvad der findes i Asbjørnsens Norske [[Hulder|huldre]]-eventyr. Der er således ikke meget, jeg har havt at bygge paa, men desto større Frihed har der altsaa ogsaa været levnet mig.''