Redigerer Per Fokstad (avsnitt)

==  Liv og virke ==
Hans foreldre var gårdbrukere i [[Bonakas]] i Tana. Dagligspråket i hjemmet var samisk, og Per, som var yngst av fem søsken, kunne ikke norsk da han begynte på skolen. Han begynte som 19-åring på [[Tromsø lærerhøgskole|Tromsø off. lærerskole]] og tok eksamen der i 1912. 

Samme høst begynte han som lærer på ''Norskholmen skole'' i hjemkommunen Tana. I de følgende ti årene skulle han fire ganger ta permisjon for videre studier, tre av gangene i utlandet.

Skoleåret 1915–1916 studerte han ved [[Askov folkehøjskole]] i Danmark, et studium som var en etterutdanning for lærere fra hele Norden. Mens han var i Danmark kom han i kontakt med [[grønland]]ske miljø i hovedstaden. Høsten 1917 studerte han fiolin med mer på ''Statens 4-maanedlige sangkursus'' i Oslo. Skoleåret 1919–1920 studerte han ved [[Woodbrooke Quaker Study Centre|Woodbrooke College]] i [[Birmingham]], England. Året etter (1920–21) studerte han ved ''Institut du pantheon de France'' i [[Paris]], hvor han blant annet ble kjent med [[Henri Bergson]]s filosofi. 

{{Sitat|en mann som på mange vis har vært langt forut for sin tid. Derfor har da og mange samer rekna han som en fusentast med ideer som ikke hørte heime i den samiske virkelighets verden. "Fokstad er blitt tullat igjen!" Men se - en mannsalder eller meir seinere har nå en god del av ideene hans blitt realisert likevel|Gjessing, sitert etter Gustavsen, 1977|right}}
Allerede fra sin første publiserte artikkel i 1917 agiterte han for samisk morsmålsopplæring i grunnskolen. På en konferanse i 1919 var han arkitekten bak en resolusjon som krevde a) at samisk skulle være undervisningsspråk de tre første skoleårene, b) at all religionsundervisning skulle foregå på samisk og c) innføring av norsk som fremmedspråk. Han fulgte opp ideene med en artikkel i 1923, og med en detaljert betenkning til ''Den parlamentariske skolekommisjon'' (1923–1926). I 1937 foreslår han, sammen med rektor M. Bremer et «kulturinstitutt for samene». I 1948 deltok han i et underutvalg som leverte en ''Tilråding om samiske skole- og opplysningsspørsmål'' til ''Samordningsnemnda for skoleverket''.  

Ved siden av virket som lærer på ''Norskholmen'' og senere som rektor ved ''Bonakas skole'', engasjerte han seg i politikken; og satt som ordfører i Tana fra 1937 til 1944 og fra 1945 til 1948. Fra 1946 til 1947 var han leder av fylkesskolestyret i Finnmark, og fra 1953 var han leder av det fylkestingsoppnevnte ''Samisk råd for Finnmark''. Han ledet rådet i ti år, til det ble avløst av [[Norsk Sameråd]]. Han satt også i den regjeringsoppnevnte ''[[Samekomiteen]]'' (''Komiteen til å utrede samespørsmål'') 1956–1959. I flere av disse vervene videreførte han engasjementet for samisk mormålsopplæring. [[John Gustavsen]] (2003) spekulerer i hvorvidt Samekommisjonen i 1956 ble opprettet dels som følge av brev fra Fokstad til Gerhardsen i juni 1953. 

Fokstad deltok ved stiftelsen av [[Norske Samers Riksforbund]] i [[Kautokeino]] i 1969.

Han tok navnet Fokstad i studietida i Tromsø; foreldrene het ''Pavelsen''. Han giftet seg i 1931 med ''Aslaug Schøn'' (1912–1998) fra [[Kiby]], 21 år yngre enn ham. Paret fikk fem barn. Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1960, da han var 70 år gammel. I 1961 mottok han [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.