Redigerer Pentagram (avsnitt)

== Historisk bruk, betydning og navn ==
[[Bilde:Wappen_Efringen.png‎|thumb|140px|Det tyske kommunevåpenet til [[Efringen]] har på rød bunn et gull-pentagram som våpenfigur. Da har pentagrammet flatemessige, brede linjer. Her er det formet med kryssende linjer og en spiss ned.]]
Pentagrammet og lignende stjerneformer forekommer i flere kulturkretser og går langt tilbake i tid. Pentagrammet er litt forskjellig fra [[heksagram]]met som har seks takker, men de to figurene har til dels vært brukt noe om hverandre, og forekommer som varianter blant annet i [[bumerke]]r.

For de greske [[pytagoreerne]] var pentagrammet et [[geometri]]sk [[tegn]]. Formen har utgangspunkt i en regulær femkant, det vil si en femkant der alle fem sider er like lange, og slik at alle innvendige [[vinkel|vinkler]] er like store. Pentagrammet kunne også bli ansett som et viktig symbol ved at det inneholder spesielle [[proporsjon]]er, som [[det gyldne snitt]], med rike anvendelser i [[antikk gresk arkitektur]].

Et pentagram kunne være et [[magi]]sk vernetegn for å avverge onde makter, blant annet skåret ut over inngangen til bygninger. Visstnok skal noen kristne ha ansett pentagrammet som et symbol for onde makter. I moderne filmer, fantasylitteratur og lignende, brukes ofte pentagrammet som et generelt symbol for magiske krefter.

[[Stjerne]]r med fem eller flere tagger inngår som grafisk symbol i en rekke lands [[nasjonalflagg]] og i militære uniformer og [[merke]]r. Stjerner kan derfor ses som utbredte symboler for politisk og annen makt. 

=== Symbolikk, tradisjoner, ritualer og fortellinger ===

I [[egyptisk mytologi]] og symbolikk representerte det femtakkede pentagrammet inne i en sirkel [[duat]], eller underverdenen.

I den kristne tradisjonen har pentagrammet vært brukt til å symbolisere de fem sårene til [[Jesus Kristus|Kristi]] [[stigmata]]. 

I [[hebreere|hebraisk]] tradisjon ble det femtakkede pentagrammet knyttet til de fem bøkene i [[pentatevken]], de første fem bøkene i [[Det gamle testamentet]], som angivelig er skrevet av [[Moses]].

For pytagoreerne representerte de fem spissene de fem klassiske [[elementene]]: ild, jord, luft og vann, samt [[idé]], [[urelementet]], [[eter (klassisk element)|eteren]] eller [[det guddommelige]]. Pytagoreerne mente også at pentagrammet var et uttrykk for det matematisk perfekte og fant blant annet ut at det gyldne snitt, forholdstallet 1,618, gjemte seg i linjene. 

I [[svart magi]] eller [[satanisme|satanistisk]] symbolikk fra nyere tid, blir pentagrammet snudd med spissen ned. I denne formen kan det sies å representere hodet til [[Baphomet]], en [[okkult]] gudeskikkelse fra 1800-tallet, der de to spissene som stikker opp tilsvarer et par horn. Pentagrammet som satanistisk symbol ser ut til å være en forholdsvis moderne skikk, og er ikke kjent fra eldre tid.

Pentagram brukes i arabiske magitradisjoner og [[ritualer]] samt i jødiske ritualer. 

I engelsk litteratur nevnes pentagrammet første gang i 1380, i den [[arturiansk]]e fortellingen ''Sir Gawain and the Green Knight'', hvor [[Gawain]]s skjold er dekorert med et pentagram.

=== Ordbakgrunn ===
Ordet ''pentagram'' er [[gresk språk|gresk]] og betyr «fem streker», men symbolet selv var i bruk mye tidligere enn [[den greske antikken]]. Det greske ordet kan være en modifikasjon av et ord fra det gamle [[Mesopotamia]] rundt 3000 f.Kr., som angivelig betydde «[[himmellegeme]]» eller «[[stjerne]]».

==== Andre navn på pentagram ====
Pentagrammet kalles også «Salomos stjerne» i noen kilder, etter [[Salomo]]. Andre betegnelser er «femhjørning», «Salomos segl» og «Pytagoras’ tegn».
 
=== I Norge ===
Marekorset har flere navn på norsk, så som «marespjøl», «runerosa» og «mærkjeskrinsen» , «femhjørning», «Salomos segl» og «Pythagoras' tegn» .<!--I Norge er figuren også kalt for ''marekors'', ''marespjøl'', ''runerosa'' og ''mærkjeskrinsen'', ifølge Haukanes side 18, og Strømme side 9 med sitat fra [[Sivert Aarflot]].--> I Telemark ble navnene «murukross» og «hekselås» brukt. Marekorset er også funnet i et par norske personsegl på 1300-tallet og finnes senere i mange bumerker fra hele landet.

Når det sto med spissen opp, var det visstnok noen som en gang mente at det var et symbol på sunnhet. Tilsvarende ved marekorset satt opp ned, kan noen ha ment at det var et symbol på ondskap. Men en slik symbolsk betydning er det lite trolig var noe særlig utbredt i forbindelse med den praktiske bruken av marekorset i segl og bumerker eller som andre typer kjennetegn.

Marekorset ble også brukt som magisk «vernemerke» og plassert på bygninger og gjenstander. Men ut over å verne mot onde makter er det vanskelig i dag å fastslå om marekorset ble oppfattet som mer «mektig og mystisk» enn symbolfigurer som latinsk kors, sirkel og andre.

==== Bumerker og heraldikk ====
Pentagram finnes i mange norske bumerker som strekfigur gjennom flere hundre år. Der har pentagram også varianter med streker som tillegg og fradrag, det kan være stilt på skrå og opp ned. Når pentagram ble valgt som motiv i bumerker, kan det være påvirket av at pentagrammet er brukt som magisk vernemerke på bygninger og løsøre. Men slike tolkninger bør ikke trekkes for langt, fordi bumerkene først og fremst dekket behov som praktiske kjennetegn. Bumerker med pentagram finnes fra både bønder og andre personer, samt i både bygd og by. 

Når linjene blir utformet brede og blir fargeflater, kan pentagram bli brukt som figurer i norske og utenlandske [[våpenskjold]], bl.a. i et våpensegl fra 1700-tallet i den norske handelsslekten [[Flood]] i Skien.

I dag er pentagrammet en figur i [[Marokko]]s og [[Etiopia]]s flagg og våpen.

==== Mara ====
Mara var ei [[vette]] som plagde folk ([[mareritt]]), særlig når de sov. For å verge seg mot dette, kunne man risse et marekors inn i døra. Det sikreste var å omkranse det viktigste den norske bonden hadde med et slikt magisk beskyttelsestegn. Proporsjonene i stabburets fasong dannet et pentagram.

Mara har noe uklar opprinnelse, men noen mener at etymologisk kommer det fra ''mare'', «[[heks]]», [[irsk]] ''morigain'', «maredronning». Folk hadde en forestilling om at kvinnelig vesen la seg over folk i søvne slik at man fikk en følelse av å bli kvalt, sannsynligvis etter å ha spist sterk og saltet mat som kunne gi trykk for brystet og vonde drømmer. Derfra stammer også ordet [[mareritt]].

En gammel idé blir avspeilet i et navn fra Telemark, ''hekselås'', ved at onde makter ble låst inne i figuren hvis de først var kommet inn i den, jamfør [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]]s ''[[Faust]]''.

[[Ludvig Holberg]] var mareridd da han var huslærer i presteegården på [[Voss]] i 1702. For å bli kvitt mara leste han [[marebønn]]en, la stål under puta og snudde skoene ut fra senga, ifølge [[Olav Bø]] (1987). 

Forskere mener at gamle [[kvinnelige guder]] eller vetter ble omgjort til skumle, farlige vesener i middelalderen. Det var en nordisk forestilling om at hekser kunne skape seg om til en mare, en hest, og ri drømmene til folk. Fra [[norrøn litteratur]] kjennes uttrykkene ''kveldridur'' og ''trollridur'', ifølge [[Åsta Østmoe Kostveit]].