Redigerer Penning-felle (avsnitt)

== Historie ==
Penning-fellen ble oppkalt etter [[Frans Michel Penning|F. M. Penning]] (1894–1953) av [[Hans Georg Dehmelt]] (1922–2017) som bygde den første fellen. Dehmelt fikk inspirasjon fra vakuummåleren bygget av F. M. Penning der en strøm gjennom et utløpsrør i et magnetfelt er proporsjonal med trykket. Sitering fra H. Dehmelts selvbiografi:<ref>{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/physics/1989/dehmelt/biographical/|tittel=The Nobel Prize in Physics 1989|besøksdato=2021-02-16|språk=en-US|verk=NobelPrize.org}}</ref><blockquote>"Jeg begynte å fokusere på magnetron/Penning-utladningsgeometrien, som i Penning-ionmåleren hadde fanget min interesse allerede i Göttingen og hos Duke. I deres syklotronresonansarbeid på 1955 på fotoelektroner i vakuum hadde Franken og Liebes rapportert om uønskede frekvensskift. forårsaket av utilsiktet elektronisk fangst. Analysen deres fikk meg til å innse at i et rent elektrisk firepolefelt ville skiftet ikke avhenge av plasseringen av elektronet i fellen. Dette er en viktig fordel i forhold til mange andre feller som jeg bestemte meg for å utnytte. En magnetron felle av denne typen hadde blitt diskutert kort i JR Pierces bok fra 1949, og jeg utviklet en enkel beskrivelse av aksjonene, magnetronene og syklotronbevegelsene til et elektron i den. Ved hjelp av ekspertglassblåseren fra avdelingen, Jake Jonson, bygde jeg min første magnetiske felle med høyt vakuum i 1959 og klarte snart å fange elektroner i omtrent 10 sekunder og oppdage aksiale, magnetron- og syklotronresonanser. "- H. Dehmelt</blockquote>H. Dehmelt delte [[Nobelprisen i fysikk]] i 1989 for utviklingen av teknikken med ionefeller.