Redigerer Penicillin (avsnitt)

== Historie ==
[[Alexander Fleming]] oppdaget i 1928 tilfeldig at penicillin ble utskilt fra [[Sopper|soppen]] ''[[Penicillium chrysogenum]]'' (tidligere kalt ''Penicillium notatum).''

I 1938 begynte en gruppe biokjemikere ved [[Oxford University|universitetet i Oxford]] å studere penicillin.<ref>[https://www.ox.ac.uk/news/science-blog/penicillin-oxford-story ''Penicillin: the Oxford story]</ref> Da andre verdenskrig brøt ut, fikk dette arbeidet større viktighet og mer ressurser. I 1941 gjorde gruppen sine første forsøk på mennesker. Det var nå klart at penicillin var et svært lovende legemiddel, men det var vanskelig å produsere i tilstrekkelige mengder. En forskergruppe i USA fant i 1941–43 en stamme av ''penicillinum''-soppen som produserte mer av legemiddelet. En annen amerikansk gruppe utviklet i 1941–44 teknikker for produksjon i stor skala.

Under [[andre verdenskrig]] reduserte penicillin drastisk de allierte tapstall som følge av infiserte sår, siden det var langt mer virksomt enn sulfa-preparater; men det kom ikke i utstrakt bruk før sent i krigen. Å gi penicillin til sivile var strengt forbudt; medisinen var reservert for de stridende.<ref>[https://en.uit.no/labyrint/a/kampen?cid=513091 Karine Aarskog: «Mirakelmedisinen»,] [[UiT]]</ref> Moderne sulfa-preparater er likevel fremdeles et alternativ om man ikke tåler penicillin.<ref>[https://www.infektionsguiden.se/sv-se/vardpersonal/om-antibiotika/om-antibiotika «Om antibiotika»]</ref>

I forbindelse med [[landgangen i Normandie]] var første gang penicillin ble brukt i stor skala.<ref>{{Kilde www|url=https://news.wisc.edu/d-day-invasion-was-bolstered-by-uw-madison-penicillin-project/|tittel=D-Day invasion was bolstered by UW–Madison penicillin project|besøksdato=2021-03-14|språk=en-US|verk=news.wisc.edu}}</ref> I januar 1945 var USA produksjon oppe i 4 millioner doser/måned.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rethinking Antibiotic Research and Development: World War II and the Penicillin Collaborative|publikasjon=American Journal of Public Health|doi=10.2105/AJPH.2012.300693|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3673487/|dato=mars 2013|fornavn=Roswell|etternavn=Quinn|serie=3|bind=103|sider=426–434|issn=0090-0036|pmc=3673487|pmid=22698031|besøksdato=2021-03-14|sitat=As a lead scientist for the project wrote, “Whatever course we were to take, we had to be sure of that D-Day supply.”14 At the project’s inception, laboratory scientists could ferment minimal amounts of crude, unstable penicillin, and by January 1945 US production, through commercial-scale fermentation, had soared to 4 million sterile packages of the drug per month.}}</ref> Penicillin kom i bruk i vanlig medisinsk praksis på [[1950-årene|1950-tallet]]. I 1945 fikk [[Alexander Fleming]], [[Howard Walter Florey]] og [[Ernst Boris Chain]] [[nobelprisen i medisin]] for sitt arbeid med å utvikle medikamentet.

I [[Norge]] ble penicillin første gang tatt i bruk i [[Bjørn West (Milorg)|Bjørn West-leiren]] i [[Matre (Masfjorden)|Matrefjellene]]. Prisen var kr 15.000 pr sprøyte til behandling av [[blodforgiftning]].<ref>Sven Mathiesen: «Bjørn West-området og et som hendte der», ''Den norske turistforenings årbok 1950'' (s. 90)</ref> Stabskokken der var den første i Norge som fikk penicillin.<ref>[http://www.vestafjells.no/bjornwest/historikk/1.html Bjørn West: Historikk]</ref> 

Det var i oktober 1944. Neste ut var Hjørdis Evensen, innlagt på [[Krohgstøtten sykehus]] i [[Oslo]] i april 1945, også med blodforgiftning og høy [[feber]]. Hun fikk penicillin i 11 dager og overlevde. Det er ukjent hvordan denne penicillinen kom til Oslo.<ref>[https://blogg.uit.no/helsefak/penicillin-og-fritt-land-kom-forst-til-nord-norge/] [[Ørjan Olsvik]]: «Penicillin og fritt land kom først til Nord-Norge», 8. mai 2015</ref> 1. mai 1945 ble 22 norske politisoldater i [[Karasjok]] drept og mange skadet under en øvelse da to tyske miner gikk av.<ref>[https://www.nrk.no/sapmi/8.-mai-1945_-_-bade-bunnlos-sorg-og-stor-glede-pa-samme-dag-1.12351947#:~:text=Bare%20en%20h%C3%A5ndfull%20mennesker%20var,til%2070%2D%C3%A5rsmarkeringen%20i%20Karasjok.&text=De%20unge%20norske%20politisoldatene%20var,18%20d%C3%B8de%20momentant. Dan Robert Larsen: «8. mai 1945: Både bunnløs sorg og stor glede på samme dag», NRK 8. mai 2015]</ref> Legen [[Carl Semb]] og sykepleier Ella Krogh hoppet ut i [[fallskjerm]] over Karasjok og lyktes i å redde flere soldater som pådro seg infeksjoner under operasjonene utført ved alteret i [[Karasjok kirke]]. Krogh og Semb hadde med penicillin fra [[Stockholm]]. Johannes Kvittingen var den første norske legen med erfaring i bruk av penicillin. I 1943 ble han kjent med medisinen da han besøkte USA, og fikk forhandlet til seg nok til å behandle 122 nordmenn med sulfa-resistent [[gonoré]] i [[Skottland]]. I juni 1945 kom dr. Kvittingen til [[Tromsø]], utstyrt med en - for den tid - kolossal mengde penicillin. Sommeren 1945 var indremedisinsk avdeling på Tromsø sykehus den avdeling i landet der man hadde størst erfaring med penicillin.<ref>[https://blogg.uit.no/helsefak/penicillin-og-fritt-land-kom-forst-til-nord-norge/ Ørjan Olsvik: «Penicillin og fritt land kom først til Nord-Norge», 8. mai 2015]</ref>