Redigerer Pelevs (avsnitt)

== Livsmyte ==
Pelevs' far Aiakos var sagt å være den mest retteferdige mann i hele Hellas. Han var en halvgud, sønn av [[Zevs]] og nymfen Aigina. Hun fødte Aiakos på øya [[Aigina]] som Zevs hadde gitt henne og som derfor bærer hennes navn. Hele befolkningen på øya døde av [[pest]] da Aiakos ble født, og Zevs gjorde et nytt folk ved å forvandle maur til mennesker, de ble hetende [[myrmidonere]].<ref>Pinsent, John (1969): ''Greske myter og sagn'', Oslo, s. 121</ref>

Pelevs og hans bror Telamon drepte sin halvbror Fokos, kanskje i en jaktulykke og helt sikkert i et utenkelig øyeblikk.<ref>«Et uforstandig øyeblikk», i henhold til [[Apollonios Rhodios]]: ''Argonautika'', I. 93</ref> De måtte flykte fra Aigina for ikke å bli straffet. Telamon dro til [[Salamis]] mens Pelevs dro til [[Fthia]], den sørligste delen av [[Thessalia]]. Her lot han seg bli renset for mordet av [[Eurytion]], konge av Fthia, og han giftet seg med Antigone, datter av kongen. Med henne fikk han en datter, Polydora. Eurytion er knapt nevnt blant [[argonaut]]ene, som både Pelevs og Telamon var en del av: «dog ikke sammen, heller ikke fra et sted, for de bodde lagt fra hverandre og fjernt fra Aigina»;<ref>Apollonios Rhodios: ''Argonautika'', I.90-93</ref> Under jakten på [[det kalydonske villsvin]] kom Pelevs ved et ulykkestilfelle å drepe Eurytion. For andre gang fant han det best å rømme, nå fra Fthia.

Pelevs lot seg rense for drapet på Eurytion i [[Iolkos]] av Akastos, en av argonautene og deltaker i villsvinjakten.<ref>Hornblower, Simon (1996): «Acastus» i: ''[[The Oxford Classical Dictionary]]''. Oxford: Oxford University Press. s. 3.</ref> Astydameia, hustru til Akastos, fattet interesse for Pelevs på en måte som ikke var passende, men han avviste henne. Bitter og hevngjerrig sendte hun en budbringer til Antigone for å fortelle at Pelevs var i ferd med å gifte seg med Akastos' datter. Resultatet ble at Antigone ble meget ulykkelig og hengte seg selv.

Dette er et vanlig litterært trekk i mange heltefortellinger: en utro hustru av en mektig mann utfordrer kyskheten hos en redelig og ærlig helt som avviser henne. Den forsmådde hustru lyver med katastrofale følger, inntil helten selv får sin hevn. [[Arketyp]]isk for denne type helt er gresk [[Bellerofon]] eller [[Josef (stamfar)|Josef]] i [[Bibelen]]s [[det gamle testamente]] som avslo faraos hustru og som deretter med urette ble beskyldt av dronningen for å ha forført henne.<ref>Pinsent, John (1969): ''Greske myter og sagn'', Oslo, s. 54</ref>

Astydameia sa deretter til Akastos at Pelevs hadde forsøkt å voldta henne. Akastos tok med seg Pelevs på jakttur, men skjulte hans sverd rett før en gruppe med [[kentaur]]er angrep. [[Kheiron]], den klokeste av alle kentaurer (eller i henhold til en annen kilde, [[Hermes]]) ga Pelevs' sverd tilbake og da med [[magi]]ske krefter, og Pelevs var i stand til å flykte.<ref>[[Aristofanes]]: ''Skyene'', 1063-1067.</ref> Pelevs plyndret deretter Iolkos, og sleit lemmene av Astydameia før han lot sin hær marsjere mellom likdelene. Etter at både Akastos og Astydameia gikk deres kongerike til [[Jason (gresk mytologi)|Jason]]s sønn Thessalos.