Redigerer Peer Gynt (Grieg) (avsnitt)

==Bakgrunn==
[[Fil:Portrett av Henrik Ibsen 1876.jpg|miniatyr|Portrett av Henrik Ibsen fra 1876. {{Byline|J. Leeb (München). Eier: [[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Letter Henrik Ibsen 1874-01-23.jpg|miniatyr|Brev fra Henrik Ibsen til Grieg datert 23. januar 1874, der Ibsen ber Grieg om å skrive scenemusikken til ''Peer Gynt.'']]

I januar 1874 mottok Grieg et brev fra Henrik Ibsen i [[Dresden]] der Ibsen spør om Grieg kan påta seg oppgaven med å skrive scenemusikken til sitt «dramatiske dikt» ''Peer Gynt'' fra 1867. Ibsen ville at musikken skulle ha en framtredende rolle i den dramatiske sammenhengen og ga detaljerte instruksjoner om hvordan han tenkte seg at musikken skulle være. Ibsen lokket dessuten med et generøst honorar, 400 [[speciedaler]] for oppsetningen på [[Christiania Theater]], fordelt likt mellom dikter og komponist. Han antydet også muligheten for oppsetninger i både [[København]] og [[Stockholm]]. Grieg takket begeistret ja til tilbudet og mente at musikken burde bli klar i løpet av sommeren 1874.<ref name="Benestad181"/>

Komponeringen viste seg imidlertid å være mer krevende enn Grieg først hadde tenkt seg. I et brev til sjefen for Christiania Theater, [[Ludvig Josephson (1832–1899)|Ludvig Josephson]], skriver Grieg 28. august 1874: «Opgaven er langt større, end jeg havde tænkt mig, og på sine Steder støder jeg på Vanskeligheder, som jeg står rent stille ved. Dog håber jeg, inden Årets Slutning at være ferdig».<ref name="MonradJohansen192"/> Men det skulle vise seg at ferdigstillelsen av partituret skulle drøye helt til juli 1875. I mellomtiden uttrykker Grieg i sine brev stor frustrasjon over stoffet som han til dels misliker. Det er «det mest umusikalske av alle sujetter» skriver han til [[Bjørnstjerne Bjørnson]] i oktober 1874, og i et brev til Bjørnson i januar 1875 må han innrømme at det var «pengetrang, eller rettere, det var pengetilbudet der drev meg, og det burde det ikke ha gjort».<ref name="Benestad183"/>

[[Fil:Portrett av Johan Hennum (7981921433) (cropped).jpg|miniatyr|Kapellmesteren og musikeren Johan Hennum (1836–1894) dirigerte uroppførelsen av ''Peer Gynt''-musikken på Christiania Theater i 1876.{{Byline|[[Claus Knudsen]]. Eier: [[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Parelius and Klausen in Peer Gynt.jpg|thumb|Henrik Klausen som Peer Gynt, og Sofie Parelius som mor Åse i 1876. Parelius var for øvrig Klausens moster. {{Byline|[[Severin Worm-Petersen]]. Eier: [[Teknisk Museum]] }}]]

Urframførelsen fant sted 24. februar 1876 i Christiania Theater og kapellmester var [[Johan Hennum]]. Verken Ibsen eller Grieg var til stede. Aviskritikerne var overordentlig begeistret. ''[[Aftenposten]]''s anmelder mente at «Griegs musikk var særdeles virkningsfull og sluttet seg på en genial måte til situasjonene».<ref name="Benestad184"/> Stykket ble også en stor publikumssuksess, og våren 1876 alene ble stykket framført 36 ganger. Først i november 1876, ni måneder etter urframførelsen, fikk Grieg anledning til å overvære en forestilling,<ref name="Andersen148"/> og «både etter 'Solveigs sang' og til slutt ga publikum ham en 'stormende hyldest'».<ref name="Benestad184"/> Ikke lenge etter, i januar 1877, ble kostymene og dekorasjonene ødelagt i en brann på teateret, og det skulle gå 15 år før ''Peer Gynt'' igjen ble vist i Christiania. I Griegs levetid ble det gjort totalt fire oppsetninger av ''Peer Gynt''. I tillegg til oppsetningen i 1876 ble den satt opp i 1886 på [[Dagmarteatret]] i København, i 1892, igjen på Christiania Theater, og i 1902 på [[Nationaltheatret]]. Kapellmester i 1902 var [[Johan Halvorsen]]. 

Det var imidlertid med de to orkestersuitene fra scenemusikken at Grieg for alvor gjorde internasjonal suksess. Den første av suitene, opus 46, ble utgitt av forlaget C. F. Peters i 1888. Suiten startet allerede samme høst sin triumfferd gjennom konsertsalene, og etter en oppføring i [[London]] i mars 1889 kunne Grieg meddele at «etter slutten brøt der ut en jubel som av dyr!» På slutten av 1891 hadde suiten blitt framført på alle verdens kontinenter.<ref name="Benestad187"/> I 1893 ble den andre orkestersuiten utgitt.