Redigerer Peder Syv (avsnitt)

==Liv og arbeid==
Peder Syv ble født i landsbyen Syv ved [[Roskilde]] og tok senere navn etter fødebyen.<ref name=Poetisk/> Circa 1663 flyttes han som rektor til Nestved lantinskole.<ref name=Poetisk/> Han var ikke lenge i rektorstillingen før han ble kallet til sogneprest ved Helsted meninghet i Stevns herred allerede palmesøndag i 1664.<ref name=Poetisk/>

Han er blitt karakterisert som «Den danske Sprogforsknings Fader».

I [[Norge]] er Peder Syv best kjent for ''[[Kjempeviseboka]]'' som han gav ut i [[1695]]. Dette var en nyutgave av [[Anders Sørensen Vedel]]s ''[[Hundreviseboka]]''. Peder Syv la til hundre nye [[vise]]r og ''Kjempeviseboka'' er derfor også blitt kjent som ''Tohundreviseboka''. De fleste visene har han hentet fra gamle visehåndskrifter eller fra [[muntlig tradisjon]]. Noe stoff er også nydiktet på [[1600-tallet]]. ''Kjempeviseboka'' ble straks populær, ikke bare i [[Danmark]], men også i Norge og på [[Færøyene]]. Norske visehåndskrifter fra [[1700-tallet]] og første delen av [[1800-tallet]] inneholder ofte lange sekvenser med viser skrevet av fra ''Kjempeviseboka''. Han utgav ellers den første danske grammatikkboka, ''Den danske Sprogkunst'' fra [[1685]], og en samling danske og norske [[ordspråk]] i to bind, ''Almindelige Danske Ordsprog'' utgitt i [[1682]] og [[1688]]. 

Peder Syv, med ''Kjempeviseboka'', [[Peder Claussøn]] (1545–1614), med oversettelsen av ''[[Heimskringla]]'' og [[Petter Dass]] (1646–1707), med ''[[Bibelsk visebok]]'' regnes som de tre viktigste personene for folkelesinga i Norge. I [[Setesdal]] gikk disse tre skribentene under navnet «Dei tri Perane» ifølge [[Johannes Skard]].