Redigerer Peder Hersleb (avsnitt)

== Oppvekst og utdanning ==
Herslebs slekt kan føres tilbake til [[reformasjonen|reformasjonstiden]], da en korsbror Jens i [[Viborg]] gikk over til den [[Martin Luther|lutherske]] lære, [[ekteskap|giftet]] seg med en tidligere [[nonne]] og ble deretter [[prest]] i Herslev og Viuf ved [[Kolding]]

Prestekallet gikk i arv gjennom flere år i slekten uten at man knyttet til seg stedsnavnet. Det skjedde først på midten av 1600-tallet,da noen flyttet til [[Norge]]. De tok navnet Hersleb, til minne om sitt tidligere hjemsted Herslev.

Til denne slektslinjen hører Peder Hersleb, sønn av presten Christopher Hersleb og Sophie Borch, en prestedatter fra [[Stod]].

Han gikk først på [[skole]] hjemme og fikk en sterk religiøs påvirkning fra sin mor. Seinere kom han til Trondheim, ble [[student]] i [[1703]] og tok [[bachelor]] grad i [[1704]]. Han deltok i en rekke disputaser og ble av [[domkapittel|konsistoriet]] valgt til den første elev i det nylig opprettede [[Elers' Kollegium]].<ref>[https://runeberg.org/dbl/4/0493.html (IV, 491) Runeberg]</ref>

I [[1707]] tok han [[teologisk eksamen]] og reiste deretter hjem for å undervise sine yngre søsken. Samtidig øvde han seg på å [[preken|holde prekener]] og [[katekisasjon|katekisere]], men følte seg ikke trygg på å satse på en prestegjerning. Likevel lovte han sin far at han ikke skulle ta et yrkesvalg før han fylte 30 år, som kunne hindre ham i å bli prest.

Hersleb tenkte først på å utdanne seg innen [[juss]] og reiste sammen med sin bror til [[København]] i [[1713]]. Her deltok han i en [[disputas]] på en slik måte at han av [[domkapittel|konsistoriet]] fikk [[magister]]grad.

Etter forslag fra kongefamiliens prest, Peder Jespersen, ble han i [[1714]] utnevnt til [[feltprest]]. Han fulgte deretter [[kronprins]]ens [[regiment]] til [[Holsten]] og lå senere med forskjellige troppeavdelinger i [[Tyskland|nordtyskland]], hvor han overvar [[Stralsund]]s erobring.

Mens han tjente som feltprest fikk han god trening i å snakke tysk, og det betydde mye for ham seinere i livet. Han måtte ofte holde prekener for [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]], som den gang oppholdt seg ved hæren.

[[Fil:Schloss Frederiksborg.jpg|thumb|Frederiksborg slott]][[Fil:Schloss Fredensborg.jpg|thumb|Fredensborg slott]][[Fil:hirschholm.jpg|thumb|Hirschholm slott]]
I [[1718]] ble han kalt til prest i Gunslev på [[Falster]], men allerede samme år ble han utnevnt til slottsprest på [[Frederiksborg slott|Frederiksborg]] og [[prest|sogneprest]] i [[Hillerød]] og [[Herlev]], selv om stillingen ikke var ledig. Den forrige presten måtte derfor flyttes til et annet sted og Hersleb tiltrådte først embedet i [[1719]]. Det samme året giftet han seg med Bolette Hjort (død [[1767]]), en slektning og pleiedatter til kongefamiliens prest, Peder Jespersen (Rickerts) (1647 Helgeland-1714), kgl  konfess. nr. 28 hos [https://wiberg-net.dk/603-Kgl.Confess.htm Wiberg]

I de sju årene han virket i denne stillingen måtte han ofte preke for det kongelige herskap på Frederiksborg slott, [[Fredensborg slott]] og [[Hirschholm slott]], oftest på tysk.