Redigerer Peder Hansson Paus (avsnitt)

==Biografi==

Han tilhørte slekten [[Paus]] og var sønn av sogneprest i Kviteseid [[Hans Povelsson Paus]], sønnesønn av sogneprest i Hjartdal [[Povel Pedersson Paus]] og oldebarn av prost i Øvre Telemark [[Peder Povelsson Paus]]. Hans mor Susanne [[Morland]] (1670–1747) var datter av prosten [[Amund Morland]] og barnebarn av sagbrukseier og godseier [[Christen Andersen]] og [[Anne Gundersdatter]] til [[Borgestad gård]]. Peders far er bl.a. kjent for å ha skrevet visen ''[[Stolt Anne]]'' om [[Anne Clausdatter]], som også var moren Susannes kusine.

Han fikk 21. mai 1717 [[ekspektansebrev]] på embedet som sorenskriver i Øvre Telemarken vestfjelske etter sin onkel [[Cornelius Povelsson Paus]] (1662–1723); hans fetter [[Paul Corneliussen Paus|Paul Corneliusson Paus]] var [[dommerfullmektig|edsvoren fullmektig]] og konstituert sorenskriver en periode før Peder Paus overtok. Da onkelen døde tiltrådte Peder Paus embedet som sorenskriver i Øvre Telemarken vestfjelske, som da omfattet prestegjeldene [[Fyresdal]], [[Lårdal (tidligere kommune)|Lårdal]], [[Vinje]], [[Kviteseid]] (med [[Brunkeberg]], [[Nissedal]], [[Treungen]] og [[Vrådal]]) og [[Seljord]]. Han fikk imidlertid ikke noen formell utnevnelse fra kongen i København, og tiltrådte dermed embedet på eget initiativ i kraft av ekspektansebrevet. Først etter flere år utferdiget kongen et formelt utnevnelsesbrev. Allerede fra embedstiltredelsen bodde han på gården Midsund i [[Kviteseid]], og Kviteseid ble dermed sete for sorenskriveren i Øvre Telemark, en ordning som har fortsatt til vår tid. Han tilhørte «et av de mest markante sorenskriverdynastier» i Norge og embedet gikk i arv i familien i 106 år.<ref>Hans Eyvind Næss (1991), «Fra tingskriver til dommer», i Hans Eyvind Næss (red.), ''For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591–1991'', s. 40. Oslo: Justis- og politidepartementet.</ref>

Peder Paus har blitt beskrevet som en pliktoppfyllende og rettskaffen sorenskriver som utmerket seg med gode og selvstendige juridiske vurderinger som la vekt på sunt skjønn og menneskeforstand.<ref>Aanund Olsnes (1987). ''Kultursoga frå dei eldste tider til kring 1820'' (s. 675–676). Kviteseid bygdesoge vol. 3</ref> Han skrev en kulturhistorisk beskrivelse av distriktet og en ordsamling over [[telemål]] i 1743.<ref>[[Arne Johan Gjermundsen]] (1980). «Ei ordsamling frå 1700-åra». I ''Årbok for Telemark'' 1980</ref> Peder Paus hadde som sorenskriver også mye å bestille med de større handelshusene ved Skiensfjorden i form av tinglysninger, salærer mm., noe som fremgår i bl.a. hovedbøkene til [[Herman Leopoldus Løvenskiold (1677–1750)|Herman Leopoldus Løvenskiold]] og [[Niels Aall d.e.]]<ref>«[http://www.nb.no/nbsok/nb/d676b3760f0b7f043e1abf999afaf331?index=5#59 Peder Hansen Paus»], i Andreas Blom, ''Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid'', utgitt ved [[Jon Lauritz Qvisling]], 1904, s. 55–57</ref>

I 1745 fikk et interessentskap bestående av bl.a. Peder Paus, Niels Aall, bergamtskriver Wildhagen, bergmester og assessor [[Adam Adamsen Ziener]] (Peder Paus' senere svigersønn) og en rekke medlemmer av familien [[von Koss]] [[muting]] på kobberforekomstene på [[Åmdals Verk|Åmdal]]. Det ble drevet bergverksdrift der av dette interessentskapet frem til like etter 1758.<ref>''Mo bygdebok: Kultursoga'', bd. 1, s. 458–459</ref>

Peder Paus var gift i 1. ekteskap med Cathrine Medea Maj Hermansdatter (død 1736) fra [[Danmark]], datter av sogneprest i [[Ølsted (Halsnæs kommune)|Ølsted]] på Sjælland Herman Arentsen (1647–98) og Gundel Sørensdatter May. Herman var sønn av den kjente topografen, rådmann i København mm. [[Arent Berntsen]], mens Gundel var datter av magister, prost og sogneprest i Holbæk [[Søren Nielsen May]] og Catharina [[Motzfeldt]], som igjen var datter av vinhandler og stadskaptein i København Peter Motzfeldt (1584–1650). Svigermoren Gundel May var bl.a. kusine til statsmannen [[Peder Griffenfeld]]. I 2. ekteskap var Peder Paus gift med sin kusine Hedvig Coldevin Corneliusdatter Paus (1711–1771), datter av hans forgjenger som sorenskriver Cornelius Paus og Valborg Rafn.

Peder Paus hadde to barn, begge i første ekteskap: Anna Susanna Paus (1720–1798), gift med bergmester ved [[Kongsberg Sølvverk]] og overbergamtsassessor [[Adam Adamsen Ziener]] (f. 1709), og sin etterfølger som sorenskriver i Øvre Telemarken [[Hans Pedersson Paus|Hans Paus]] (1721–1774). Sønnen Hans Paus var gift med danskfødte Andrea Jaspara [[Nissen (slekt fra Sønderjylland)|Nissen]] og har en rekke etterkommere.

Peder Paus førte i sitt [[Våpen (heraldikk)|våpen]] en [[Due (symbol)|due]] med en [[olivenkvist]] i nebbet sittende på en kveilet [[slange]].<ref name="Krag">[[Hans Krag]] (1955). ''Norsk heraldisk mønstring 1699–1730'', bd. I.</ref>