Redigerer Pavekonspirasjonen (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Titus Oates.jpg|mini|Titus Oates.]]
Det var en voksende frykt hos [[Protestantisme|protestantene]] for økende [[katolsk]] innflytelse i England. Karls arving, hans bror [[Jakob II av England|Jakob Stuart]], hertug av York, hadde konvertert til katolisismen, og kongens hustru, [[Katarina av Braganza]], var også katolikk. Karls kriger og religiøse politikk på [[1670-tallet]] førte til konflikt med [[Det engelske parlamentet|parlamentet]]. I [[1672]] utstedte Karl den kongelige [[deklarasjon om overbærenhet]] hvor han opphevet alle straffelover mot katolikker og andre religiøse dissentere.<ref>Fraser, ss. 305–308 & Hutton, ss.284–285</ref>

Karl II ville ikke dele makten, men han var økonomisk avhengig av parlamentet. Han mente at en allianse med katolske [[Frankrike]] ville skaffe penger og støtte ham i å bli [[Eneveldet|eneveldig monark]] i England. Da makten til [[kabalministeren]] minsket fikk [[Thomas Osborne, 1. hertug av Leeds|Thomas Osborne, lord Danby]] større innflytelse i sin rolle som [[riksskattmester]]. Lord Danby søkte skille kongen fra en frankofil utenrikspolitikk.<ref>Knights, Mark: «Osborne, Thomas, first duke of Leeds (1632–1712)» i: ''Oxford Dictionary of National Biography'', Oxford University Press, Sept 2004</ref>

I desember [[1677]] førte en anonym [[pamflett]], muligens skrevet av [[Andrew Marvell]], til at det ble slått alarm i London ved at den antydet at [[Den hellige stol|pavedømmet]] planla en endre den lovmessige regjeringen i England.<ref>Heald, Henrietta (1992): ''Chronicle of Britain''. Jacques Legrand. ISBN 0192116959. ss. 603</ref>