Redigerer Pausanias (geograf) (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Reisende ===
Pausanias var mest sannsynlig innfødt fra [[Lydia]]; han var bestemt svært godt kjent med vestkysten av [[Anatolia]], men hans reiser strakte seg langt hinsides [[Jonia]]. Før han besøkte det greske fastlandet, hadde han vært i [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]], [[Jaffa]] og [[Jerusalem]], og ved breddene av elven [[Jordan (elv)|Jordan]]. I [[Oldtidens Egypt|Egypt]] hadde han sett [[Pyramidene i Egypt|pyramidene]] og mens han var ved tempelet til [[Amon]], ble han vist [[hymne]]n som i sin tid var blitt sendt til helligdommen av [[Pindar]]os. I [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]] synes det som om han hadde sett den påståtte graven til [[Orfeus]] i Libethra i nærheten av fjellet [[Olympos]].<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'': [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Paus.+9.30.9-11 Boeotia, 9.30.7]: «Going from [[Dion (Hellas)|Dium]] along the road to the mountain, and advancing twenty stades, you come to a pillar on the right surmounted by a stone urn, which according to the natives contains the bones of Orpheus.»</ref> Da han krysset over til [[Italia]] hadde han sett en del av byene i [[Campania]] og sett underverkene i [[Roma]]. Han var en av de første som skrev om [[Ruiner|ruinene]] av [[Troja]], [[Alexandria Troas]], og [[Mykene]].

Som greker som skrev under [[Romerriket]]s overherredømme, befant han seg i et besværlig kulturelt rom, han sto midt mellom den ærerike greske fortiden han var så ivrig etter å beskrive, og virkeligheten til det [[Hellas]] som var underlagt Roma som en dominerende keiserlig makt. Hans verk bærer spor av hans forsøk på å navigere i dette rommet og etablere en identitet for en greker innenfor Romerriket.

=== Forfatterskap ===
Pausanias' bok, ''Beskrivelse av Hellas'', er i ti bøker (bokruller), hver av dem dedikert en særskilt del av Hellas. Han begynte sin reise i [[Attika]] hvor byen [[Athen]] og dens omgivelser dominerer omtalen. De påfølgende bøkene beskriver [[Korint]] (bok 2), [[Lakonia]] (bok 3), [[Messenia]] (bok 4), [[Elis]] (bok 5 og 6), [[Akhaia]] (bok 7), [[Arkadia]] (bok 8), [[Boiotia]] (bok 9), [[Fokis]] og osoliske (vestlige) [[Lokis]] (bok 10). Han utelot betydelige deler av Hellas (eller den gresktalende verden) som eksempelvis [[Kreta]]. Hans prosjekt er mer enn en [[topografi]]sk beskrivelse, det er en [[kultur]]ell [[geografi]]. Pausanias har interessante digresjoner som beskrivelser av arkitektoniske og kunstneriske objekter for å omtale de [[mytologi]]ske og [[Historie|historiske]] rammeverkene i det samfunnet som frambrakte dem.

Han er på ingen måte en naturalist, skjønt fra tid til annen kommenterer han det greske landskapet. Han merker seg [[furu]]trærne langs den sandfylte strendene av [[Elis]], [[dåhjort]] og [[villsvin]] i [[Eikeslekten|eikeskongene]] i [[Seliana|Felloe]], og [[kråke]]ne midt blant de store eiketrærne i Alalkomenai. Det er hovedsakelig den siste seksjonen som Pausanias nevner den greske naturen, som villjordbær langs [[Helikon]]fjellet, [[daddelpalme]]ne i [[Aulis]], og [[olivenolje]] som ble produsert i [[Tithorea (Hellas)|Tithorea]] i [[Fthiotis]], foruten også [[skilpadde]]ne i [[Arkadia]], og de hvite «svarttrostene» i [[Kyllini]]fjellet.

Pausanias er mest hjemmevant i beskrivelsen av religiøs kunst og arkitektur i [[Olympia (Hellas)|Olympia]] og i [[Delfi]]. Dog selv i mest avsidesliggende regionene av det greske fastlandet er han fascinert av alle former for beskrivelser av guder, hellige relikvier, og mange andre hellige og mystiske objekter. Ved [[Theben (Hellas)|Theben]] beskuer han [[skjold (beskyttelse)|skjold]]ene til de som døde i [[slaget ved Leuktra]], ruinene av huset til [[Pindar]]os, og statuene av dikterne [[Hesiod]], [[Arion]] og [[Orfeus]] i lundene til [[musene]] på Helikonfjellet, foruten også portrettene av [[Korinna]] ved [[Tanagra]] og av historikeren [[Polybios]] i byene i Arkadia.

Pausanias har instinktene til en oldtidsforsker. Som hans redaktør Christian Habicht har sagt:

:«Generelt foretrekker han det gamle for det nye, det hellige for det profane; det er langt mer om den klassiske enn om den samtidige greske kunsten, mer om templer, altre, og billedframstillinger av gudene, enn om offentlige bygninger og statuer om politikere. En del framstående og dominerende strukturer, slik som [[stoa til Attalos]] i [[athen]]ske [[Athens agora|agora]] (ombygget av Homer Thompson) eller exedra til Herodes Atticus ved [[Olympia (Hellas)|Olympia]] er ikke en gang nevnt.»<ref name="Habicht">Habicht, Christian (juni 1985): «An Ancient Baedeker and His Critics: Pausanias' 'Guide to Greece'» i: ''Proceedings of the American Philosophical Society'' '''129'''.2 (s. 220–224), s. 220.</ref>