Redigerer Paus (avsnitt)

==Navnet Paus i Oslo på 13–1400-tallet==
[[File:Middelalderparken fra Ekeberg.JPG|thumb|Området der [[middelalderbyen Oslo]] lå i dag; bygården [[Pausen]] lå trolig omtrent midt i bildet innerst i [[Bjørvika]]]]
Navnet Paus er kjent i [[middelalderbyen Oslo]] i skriftlige kilder fra 13- og 1400-tallet. Bygården [[Pausen]] (''Pausinn'') er nevnt fra 1324 til 1482 og må ha ligget ved Pausekroken, en vik som kan påvises lengst nord i den daværende byen omtrent der [[Klemetsallmenningen]] møtte [[Bjørvika|Bjørvikshavna]].<ref name=Bull /> Ifølge middelalderhistorikerne [[P.A. Munch]], [[Alexander Bugge]] og [[Edvard Bull d.e.|Edvard Bull]] var Pausen og Pausekroken navngitt etter [[lagmann]] i Oslo [[Nikolas Sigurdsson Paus]] eller et annet medlem av hans familie.<ref name=Munch1943 /><ref name=Bugge /><ref name=Bull /> Nikolas Paus er nevnt i skriftlige kilder, alltid i Oslo, i perioden 1329–1347 og ble vanligvis kalt ved sitt cognomen Paus; han er nevnt som lagmann i Oslo i 1347, rett før [[svartedauden]].<ref name=DiplomatariumNorvegicum303 /> Flere innførsler i [[biskop Eysteins jordebok]] viser at både Nikolas Paus og andre personer med tilnavnet Paus på 13- og 1400-tallet eide jordegods i [[Nes (Akershus)|Nes]] på [[Romerike]]; der nevnes Þoralfr (Þorælfuer) paus,{{efn|Þoralfr omtales både med tilnavnet paus, paue og pafue}} Sigurðr (Sigurder) paus og Randi, oppgitt å være en søster av Sigurðr paus.<ref name=BEJ /> Skjoldtegninger basert på lagmannens to segl er gjengitt i ''Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne'' (utgitt 1782–1813) (se [[#Segl og våpen|nærmere nedenfor]]).<ref name=LexiconAdeligeFamilier /> P.A. Munch omtalte i ''[[Det norske Folks Historie]]'' (1862) Nikolas Paus og hans familie som en innflytelsesrik innvandrerslekt i senmiddelalderens Oslo som trolig stammet fra [[Nederlandene]] eller Nord-Tyskland,<ref name=Munch1862 /> et synspunkt som også ble støttet av Bugge og Bull.<ref name=Bugge /><ref name=Bull /> Navnet stammer åpenbart fra [[middelnedertysk]] – noe som ses gjennom variasjonen i skrivemåter i samsvar med dette – og har trolig sin opprinnelse i et tilnavn for en person kjent for sin gudfryktighet; dette navnet forekommer en rekke ganger i det nederlandske og nordtyske språkområdet (se [[#Om navnet|nærmere nedenfor]]).

[[S.H. Finne-Grønn]] antok i sin bok ''Slekten Paus'' at den senere slektens navn «har nok sin forbindelse med» lagmannen og hans slekt, og med bygården Pausen, men diskuterte ikke dette nærmere.<ref name=Finne-Grønn1943a /> [[Cornelius S. Schilbred]] kommenterte at «navnet Paus er et av de få norske navn som forekommer både i middelalder og nyere tid. På 1500-tallet forekommer det i det hele ikke, men dukker altså opp igjen hos stamfedrene for den nulevende Paus-slekt. Forbindelsen mellom den eldre og den yngre slekt av navnet er ikke klarlagt, men manglende forbindelse er heller ikke sannsynliggjort».<ref name=Schilbred /> Det som kan tale for et eventuelt slektskap eller annen form for forbindelse er mer generelle momenter som likheten i – et for norske forhold atypisk – tilnavn/slektsnavn, og på en tid der slektsnavn i det hele tatt var uvanlig, at de bodde i samme by på 13–1400-tallet og fra 1500-tallet og at de tilhørte samme fåtallige elite i denne byen.{{efn|Oslo ble hardt rammet av svartedauden og hadde en ganske liten befolkning både på 13- og 1500-tallet, trolig under tusen innbyggere i årene etter svartedauden og kanskje rundt 3000 innbyggere ved inngangen til 1500-tallet.}} Det er også tenkbart at familien kan ha fått navnet fra lagmannens slekt gjennom bygården Pausen uten at det var snakk om direkte avstamning; det går bare rundt hundre år fra siste gang Pausen nevnes i skriftlige kilder til prestebrødrene med navnet Paus blir født. Det er videre klart at navnet Paus i de to prestebrødrenes slekt under enhver omstendighet må være fra 1500-tallet eller tidligere og Finne-Grønn mener det ikke kan være deres patronym.<ref name=Finne-Grønn1943a />