Redigerer Paulus Diaconus (avsnitt)

== Liv og virke ==
En tidlig forfar av Paulus ved navn Leupichis fulgte med [[Alboin]] på invasjonen av Italia ([[570]]), der han ble gitt land ved eller i nærheten av ''Forum Julii'' ([[Friuli]]). I forbindelse med en senere krig mot [[avarene]] invaderte disse og tok fem av Leupichis sønner med tilbake til [[Pannonia]]. En av dem, kalt Leupichis (den yngre), returnerte til Italia og gjenopprettet familien. Leupichis den yngres barnebarn het Warnefrid, som med sin kone Theodelinda ble far til Paulus Diaconus.

Et tidspunkt mellom 720 og 735 i Friuli ble Paulus født inn i denne kanskje adelige langobardiske familie. Han hadde broren Arichis, som var gift og fikk to barn, og en søster som gikk i kloster tidlig i sin ungdom. Paulus fikk en eksepsjonelt god utdannelse ved den langobardiske kong [[Ratchis]] hoff i [[Pavia]], der bl.a. en lærer ved navn Flavian underviste ham i grunnleggende [[gresk]]. Det er sannsynlig at Paulus ble sekretær til langobardenes siste konge [[Desiderius]]; sikkert er det at han underviste kongens datter [[Adelperga]]. Etter at Adelperga var blitt gift med [[Arechis II. av Benevento|Arechis]] av [[Benevento]], bodde Paulus ved Arechis' [[hoff]] og skrev på Adelpergas oppfordring en fortsettelse av [[Eutropius (historiker)|Eutropius]]' verk. Navnet «[[Germania]]» feiltolket han som utledet av det latinske [[verb]]et ''germinare'' (å spire). Han mente det kalde klimaet nordpå gjorde menneskene fruktbare, så germanerne ble tvunget til å utvandre fordi det ikke lenger fantes plass nok i hjemlandene. Langobardene mente han kom fra «den øy som kalles Scandinavia», slik [[Cassiodorus]] skrev om [[goter]]ne. Om «finnene» (dvs. [[samer]]) skrev han at «de innhenter ville dyr i fullt firsprang ved hjelp av et krumt trestykke, tildannet så det ligner en bue» - det høres som en [[boomerang]]. [[Tidevann]] mente han skyldes et vannsvelg som drar inn strømmen to ganger i døgnet, og spyr dem ut igjen. Slik som Cassiodors gotere kjempet Paulus' langobarder med [[amasone]]r, kom til traktene ved [[Donau]] og beseiret [[heruler|herulene]]. Herulenes konge, Rodulf, slappet av med [[brettspill]] under slaget i 493 og sendte en mann opp i et tre for å rapportere slagets gang, men truet med å få ham [[halshugning|halshugget]] dersom herulene tok flukten. Det våget derfor ikke mannen si, men til sist ante Rodulf uråd: «Skulle mine heruler flykte?» Mannen svarte kjapt: «Det har ikke jeg sagt, men du selv, konge!» Den er blant de historiene Saxo har gjenbrukt, men da om [[Gorm den gamle]] og [[Thyra Danebod]]. Rodulf som hevnes av Waccho, tilsvarer [[Rolf Krake]] som hos Saxo blir hevnet av Viggo.<ref>Knud Togeby: «Europeisk litteratur» i ''Verdens litteraturhistorie'' bd. 2 (s. 235), Cappelens forlag, Oslo 1971, ISBN 82-574-0063-7</ref>

Det var eventuelt i forbindelse med [[Karl den store]]s innmarsj i Pavia i [[774]] at Paulus søkte tilflukt hos Adelperga i Benevento; men hans tilstedeværelse der kan med større sannsynlighet dateres til adskillige år før dette. Innen lenge inntrådte han i et kloster ved [[Comosjøen]], og før [[782]] hadde han bosatt seg i det store [[Benediktinerordenen|benedikterkloster]] [[Monte Cassino]], der han møtte Karl den store. Omkring [[776]] ble hans bror Arichis ført som fange til [[Frankerriket]], og da Karl omkring fem år senere besøkte [[Roma]], lyktes det Paulus å få ham løslatt ved å skrive til Karl.

Hans litterære produksjon tiltrakk seg Karl den stores oppmerksomhet, og Paulus ble snart en viktig brikke i [[karolingene]]s renessanse. Han returnerte til Monte Cassino i [[787]] og døde den [[13. april]] i et av årene mellom 796 og 799. [[Tilnavn]]et «Diaconus» viser at han var [[diakon]]. Paulus kom tilbake til Monte Cassino i [[787]]. Han lengtet alltid dit, skrev han: «Sammenlignet med eders kloster er [[palass]]et som et [[fengsel]] for meg.»<ref>Knud Togeby: «Europeisk litteratur» i ''Verdens litteraturhistorie'' bd. 2 (s. 234)</ref>