Redigerer Paul von Rennenkampf (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Familien Rennenkampf stammet formentlig opprinnelig fra området omkring [[Münster]] og [[Osnabrück]] i det [[Nordvesttyskland|nordvestlige Tyskland]],{{Tr}} men omkring 1600 dukker navnet opp i [[Riga]] dit mange tyskere var utvandret. I slutten av 1800-tallet var familien Rennenkampf en av de rikeste i hele Baltikum.{{Tr}} Familien eide 21 gods i [[Estland]], og var således landets femte største jordeier.{{Tr}}

Rennenkampf ble utdannet på kadettskolen i [[Helsingfors]] og gikk i 1873 inn i hæren. Fra 1870 til 1882 gikk han på militærakademiet i [[St. Petersburg]]. Han klarte seg ualminnelig godt og besto avgangseksamen med det beste resultatet for sin årgang.{{Tr}} Derfor kom han inn i generalstaben allerede samme år.

Her fikk han en serie spesialoppgaver, blant annet en post som spesiell stabsoffiser i det 14. armekorps, senere i [[Kazan]] militærdistrikt og hos kosakker ved [[Don]]. I 1890 ble han utnevnt til oberst og ble deretter stabssjef i den 14. kavaleridivisjon. I 1895 fikk han kommandoen over det 36. Dragonregiment, hvor han ble inntil 1899. Både overordnede og underordnede betraktet ham som en intelligent og aggressiv offiser, på alle måter en glimrende kavalerioffiser.{{Tr}}

I år 1900 ble han utnevnt til generalmajor, fikk kommandoen over en kavaleribrigade og kjempet mot [[bokseropprøret]], og erobret [[Tsitsihar]] og [[Jilin (Jilin)|Kirin]]. Han deltok også i [[den russisk-japanske krig]] i 1904–1905. Her ble han kritisert for sin innsats i det nordøstlige [[Korea]]. Etter slaget ved [[Mukden]] i 1905 hevdet general [[Aleksandr Samsonov]] at Rennenkampf hadde unnlatt å komme ham til unnsetning.{{Tr}} Etter den russisk-japanske krig deltok han i [[Sibir]] i nedkjempelsen av [[1905-revolusjonen|revolusjonen 1905]]. I 1913 ble han så utnevnt til kommandør for militærdistriktet [[Vilnius|Vilna]].

Ved starten av [[første verdenskrig]] fikk Rennenkampf kommandoen over 1. arme, som sammen med 2. arme skulle invadere [[Østpreussen]]. Etter [[slaget ved Tannenberg 1914|slaget ved Tannenberg]], hvor 2. arme ble tilintetgjort og [[Det første slaget om de masuriske sjøer|det etterfølgende slaget ved de masuriske sjøer]], hvor 1. arme ble drevet ut av Østpreussen ble Rennenkampf utsatt for hard kritikk.{{Tr}}

Da han også tapte slaget ved [[Łódź]] i november 1914 forlot han hæren. Rennenkampf trakk seg tilbake til [[Taganrog]]. Her ble han i 1918 tatt til fange av kommunistene. De oppfordret ham til å kjempe i borgerkrigen på deres side. Det avslo han, og han ble deretter henrettet.