Redigerer Paul René Gauguin (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Paul René Gauguin var sønnen til maleren [[Pola Gauguin]].<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020206016|tittel=Paul René Gauguin|forfatter=Rohde, Peter P.|forlag=Kunst i skolen|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=1969}}</ref> Hans farsforeldre var den franske impresjonisten [[Paul Gauguin]] og danske Mette Gad.<ref name=":1" /> Paul Renés mor var norsk og opprinnelig fra Bergen; da han var tre år gammel, flyttet familien fra København til Norge.<ref name=":1" /> Frem til han var tretten år bodde familien først i Oslo, deretter på Sørlandet.<ref name=":1" />

I 1924, da han var tretten år gammel, flyttet han med familien til Provence.<ref name=":1" /> Etter noen år på skole i Provence fortsatte han skolegangen i Paris.<ref name=":1" /> Deretter flyttet foreldrene tilbake til Norge, og Paul René ble plassert på kostskole ved det norske [[Lycée Pierre Corneille]] i [[Rouen]], der han i tillegg til teoretiske fag fikk undervisning i tegning og i ulike former for håndverk.<ref name=":1" /> Han tok [[examen artium]] i Rouen i 1930, og ble da den beste i sitt kull i franskfaget – som premie mottok han [[Victor Hugo]]<nowiki/>s samlede verker i [[gullsnitt]].<ref name=":1" />

Etter skolegangen reiste han i to år rundt i Europa på sykkel, avbrutt av et opphold i Norge.<ref name=":1" /> Da han dro utenlands igjen etter oppholdet i Norge, hadde han [[Jacob Brinchmann]] og [[Leif Borthen]] som reisefeller.{{Trenger referanse}} De tre bodde i [[Erling Winsnes]]' hytte i [[Alcúdia]].{{Trenger referanse}}

I 1932 dro Gauguin til [[Ibiza]], der han gjennom de neste fire årene livnærte seg på ulike strøjobber – blant annet i jordbruket, med å skuffe salt og som fisker – og også lærte seg å lage [[tresnitt]].<ref name=":1" /> 

=== Karriere ===
Han debuterte på [[Høstutstillingen]] i 1936, men i 1938 ble han [[Dagbladet]]<nowiki/>s korrespondent i [[Spania]]. Der opplevde han slutten av den spanske borgerkrigen, og disse opplevelsene preget ham i lang tid etterpå, blant annet hadde han mareritt om «barrikader, brennende ildmørje, halve hus, flukt gjennem jernbanetunneller».<ref name=":1" />

Tidlige verker av Gauguin hadde politisk tematikk. Det første viktige fargetresnittet, ''Barcelona'' (1939–1942), hadde motiv fra [[den spanske borgerkrig]]en. Da han kom hjem fra Spania i 1938 ble han ansatt som teatermaler ved [[Trøndelag Teater]], men da [[Andre verdenskrig i Norge|krigen]] kom bortfalt dette arbeidet.<ref name=":1" /> Gauguin gikk inn i motstandsarbeidet, og måtte flykte til Sverige.<ref name=":1" />

Etter [[den andre verdenskrig]] arbeidet han som kulturredaktør i avisen [[Friheten]], partiorganet til [[Norges Kommunistiske Parti]].<ref name=":2" />

Våren [[1947]] stilte han sammen med [[Frithjof Tidemand-Johannessen]] ut i [[Galleri Per]] i Oslo, og denne utstillingen bidro til at flere kunstinteresserte nordmenn ble oppmerksomme på ham. I 1948 laget han verkene ''Protest, Hellas'' og ''Shalome Israel'', som var uttrykk for hans engasjement for hendelser i det politiske verdensbildet.

Fra 1950-tallet ble kunsten hans mer poetisk, med landskap, figurscener og mytologiske motiv.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Paul René Gauguin|url=http://nbl.snl.no/Paul_Ren%C3%A9_Gauguin|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2021-08-12|språk=nb|fornavn=Nils|etternavn=Messel}}</ref> Gjennom illustrasjonene han laget til [[Inger Hagerup]]s ''Så rart'', som ble utgitt i [[1950]], nådde han et enda større publikum enn tidligere. Gjennomgående motiver i Gauguins kunst var dyr og insekter, gjerne med utgangspunkt i hans egne observasjoner på ulike reiser, eller fra tiden han var bosatt ved Middelhavet. ''Piken fra Samos, Fra Athen'' og ''Steinbærerskene'' fra 1958 kan minne om dekorerte greske vaser. Han eksperimenterte mye med trykkteknikk og materiale.<ref name=":0" /> Han drev således for eksempel med silketrykk, la på metallfolie etter trykking og overtrykket.<ref name=NKL>Holager, Helen. [https://nkl.snl.no/Paul_Ren%C3%A9_Gauguin «Paul René Gauguin»] (3. juli 2013), ''Norsk kunstnerleksikon'', 1982-1986.</ref>

Fra 1960-tallet laget Gauguin materialbilder, metallskulpturer og kollasjer som kunne være humoristiske og dekorative. De var ofte abstrakte, men kunne minne om mennesker, dyr, fugler og insekt.<ref name=":0" />

I tiden 1939-45 laget han [[scenografi|teaterdekorasjoner]] for Unge [[Trøndelag Teater]], noe han senere også gjorde for [[Nationaltheatret]] i 1951. Han dramatiserte ved [[Folketeatret]] 1954<ref>[[Odd Eidem]], ''Gauguin dramatiserer "Et Forargelsens hus"'' av Gabriel Chevallier  i [[VG]] (10.2.1954)</ref> og dekorerte med [[Knut Rumohr]] på OL-bygget [[Hotel Viking]] 1952, samt hurtigruteskipet [[MS «Nordstjernen»]] 1956. Men da han hadde vært i [[Hellas]] 1955 begynte han med [[emalje]] og [[skulptur|jernskulptur]]er, utover [[60-tallet]] med skrapjern.

Det ble også en del oversettelser fra fransk, Gauguin behersket også russisk, italiensk, engelsk og katalansk, som brukte mot [[Pablo Picasso]] i dennes [[pottemaker]]i. Alt i alt var han inspirert av [[Max Ernst]], [[Vincent van Gogh]] og [[Georges Braque]].

Han ble gift første gang i [[1934]] med Emmy Paasche Aasen (ekteskapet oppløst), annen gang i [[1941]] med skuespiller [[Bonne Winther-Hjelm Jelstrup]] (ekteskapet oppløst) og tredje gang i [[1951]] med Martha Poulsen. Sammen med sin tredje ektefelle flyttet han tilbake til Danmark. Han døde i Spania 14. februar 1976, for øvrig på samme dato som den danske maleren [[Georg Jacobsen]].