Redigerer
Paul Olaf Bodding
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn == Paul Olaf Bodding var sønn av Gjøviks første bokhandler, Edvard Olsen Bodding og hans kone Betzy Emilie, f. Wennevold, som (ifølge Vardal kirkebok) kom flyttende til Gjøvik fra [[Nes (Akershus)|Nes på Romerike]] 3. januar 1863. I oktober 1882 startet E.O. Bodding som bokbinder og ikke lenge etter etablerte han Gjøviks første bokhandel i Storgata 17 på Gjøvik. Forretningen eksisterer fortsatt, men under et annet navn. Etter Boddings driftsperiode ble handelen i mange år videreført av familien Landmark, vel å merke på annen adresse. I dag eksisterer virksomheten som del av Nordlis bokhandlerkonsern på Gjøvik. Den verdenskjente misjonæren [[Lars Olsen Skrefsrud]] (fra [[Fåberg]]/[[Lillehammer]]) oppsøkte flere ganger familien Boddings forretning på Gjøvik og kom til å bety mye for innehaveren og medarbeiderne i bokhandelen, spesielt [[Johanne Hagen]], mor til [[Ingeborg Refling Hagen]], forfatter, motstandskvinne og grunnlegger av [[suttung-bevegelsen]]. Johanne fikk arbeid i bokhandelen som tenåring, og hadde anledning til å følge undervisningen Paul Olaf fikk av Skrefsrud. Også [[Anders Sandvig]], opphavsmann for De Sandvigske Samlinger og senere [[Maihaugen]] på [[Lillehammer]], bodde i to perioder på 1880-tallet hos bokhandler Bodding på Gjøvik. [[Fil:Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik i 1883.jpg|thumb|Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik, bygningen ligger i bildet som nr. 2 fra venstre, fotografert i 1883.]] [[Fil:Storgata 17 på Gjøvik med Boddinggården-A.jpg|right|thumb|Boddinggården anno 2014.{{Byline|Øyvind Holmstad}}]] ==== Misjonskallet ==== Om sitt kall til å bli misjonær har Bodding i studentboken fra 1883 skrevet: «Da Skrefsrud i 1881 var kommet til Europa og jeg leste om hans misjon, følte jeg meg sterkt tiltrukket, og jeg uttalte for min mor ønske om å komme til santalene. Først det følgende år kom Skrefsrud til mitt hjem, som han hadde vært en venn av helt siden begynnelsen av sekstiårene. Da tilbød min mor meg til Santalmissionen, og tilbudet ble mottatt med takk. Fordi misjonskallet slik har behersket mitt liv, er det naturlig at min utvikling har fått preg av dette. Den personlige klarhet kom jo først senere, allikevel fikk jeg allerede i skoleårene et bevisst mål - å søke å utdanne meg for livet som skulle komme. I skoletiden og studietiden syslet jeg derfor meget med utenforliggende fag, særlig språk og etnografi, og også naturfag».
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon