Redigerer Paul Ince (avsnitt)

== Klubbfotball ==
=== West Ham United ===
Ince prøvespilte for [[West Ham United FC|West Ham]] i [[1985]], og ordnet seg etter hvert proffkontrakt. Han kom til klubben rett etter han sluttet på skolen. Debuten kom først som 19-åring: 30. desember 1986 for West Ham United mot [[Newcastle United]] (1. divisjon, 0&ndash;4 borte, 22&nbsp;077 tilskuere, innbytter for Alan Dickens). Sesongen etter begynte han å spille mer fast for laget. Hans kvaliteter var blant annet fart, utholdenhet, kompromissløse taklinger og gode pasningsegenskaper.

Han ble snart kjent som en hardtkjempende midtbanespiller, og fikk kjælenavnet «The Guv'nor». Kallenavnet fulgte ham gjennom hele spillerkarrieren.

I august [[1988]] ble Ince lagt merke til av resten av fotball-England, da han scoret to spektakulære mål i en svært overraskende seier mot [[Liverpool FC|Liverpool]] i [[Ligacupen]]. West Ham nådde semifinalen, der de tapte for [[Luton Town]]. I ligaen derimot gikk det dårlig for laget, men Ince var storspilleren.

=== Manchester United ===
[[Alex Ferguson]] kjøpte Ince fra West Ham United den 13. september [[1989]] for st startbeløp på £800&nbsp;000, i tillegg kom £5000 pr. kamp i fem år (dette ble totalt £1&nbsp;500&nbsp;000). Overgangen var av den kontroversielle sorten, fordi Ince hadde latt seg avbilde i en United-drakt før overgangen. Dette bildet havnet i avisen [[Daily Express]], og dermed fikk Ince hatbrev og tilrop fra West Ham-supportere. Dette førte til en fremskynding av overgangen. Det ble imidlertid et nytt problem da Ince ikke besto den medisinske testen.

I et intervju i fotballbladet ''[[Four Four Two]]'', som også gis ut i [[Norge]] under navnet ''[[Fire Fire To]]'', svarte Ince på spørsmål fra leserne om denne overgangen:

«''Jeg snakket med Alex Ferguson og avtalen var nesten sluttført. Jeg skulle reise på ferie og min agent på den tiden, [[Ambrose Mendy]], sa at det ikke var nødvendig å komme tilbake for å ta bilde i United-drakten når avtalen var ferdig signert. Derfor tok vi bildet før jeg reiste på ferie, og det skulle brukes når avtalen skulle annonseres. Lawrence Luster i avisen [[Daily Star]] tok bilde og la det i arkivet. Like etter skulle deres søsteravis, Daily Express, finne et bilde av meg i West Ham-drakt, og fant i stedet et med United-skjorte. De trykte dette bilde, og dermed brøt problemene ut. Jeg kom tilbake og oppdaget at West Ham-supporterne var rasende på meg. Det var i sannhetens tegn ikke min feil. Jeg var bare en ung gutt på den tiden, og alt jeg gjorde var å følge min agents råd. Det måtte jeg selv lide for i ettertid.''»

Ince debuterte for [[Manchester United]] den 16. september 1989 mot [[Millwall FC|Millwall]] (1. divisjon, 5&ndash;1 hjemme, 42&nbsp;746 tilskuere). Allerede i sin første sesong var han en del av laget som vant [[FA-cupen]], etter to kamper mot [[Crystal Palace FC|Crystal Palace]] på [[Wembley Stadium|Wembley]]. Dette var manager Fergusons første triumf på fire sesonger. Mange sier at denne seieren redde jobben hans, spesielt med tanke på at laget var nær ved å rykke ned. En sluttspurt gjorde at klubben endte på 13.-plass.

Sesongen etterpå gikk det bedre med United, og laget hadde store ting på gang. I ligaen endte det med 6.-plass. I ligacupfinalen endte det med skuffende tap mot [[Sheffield Wednesday]], ledet av [[Ron Atkinson]]. Siden United vant FA-cupen sesongen i forveien fikk United lov å delta i [[Cupvinnercupen i fotball for menn|Cupvinnercupen]]. Forbudet mot engelske klubbers deltakelse i Europa var opphevet (unntatt for Liverpool), og det gikk over all forventning. United feide lag etter lag av banen, blant annet [[Wrexham AFC|Wrexham]], [[Pecsi Muncas]], [[Montpellier HSC|Montpellier]], [[Legia Warszawa]] og til slutt [[FC Barcelona|Barcelona]] i finalen (i [[Rotterdam]]). United vant 2&ndash;1 etter to mål av [[Mark Hughes]], og Ince storspilte på midtbanen sammen med legenden [[Bryan Robson]], som senere skulle bli hans manager i [[Middlesbrough FC|Middlesbrough]].

I [[FA Premier League 1992-93|1992/93]] var Uniteds lag endelig gode nok til å hente hjem ligaseieren. Dette var den første [[Premier League]]-sesongen Det var hele 26 år siden United hadde vunnet. Ingen av spillerne på dette laget vil noensinne bli glemt av Uniteds-supportere.

I [[FA Premier League 1993-94|1993/94]] sesongen var Manchester United fantastiske, og Paul Ince hadde sin beste sesong for klubben. Han scoret åtte mål på 39 ligakamper. Klubben vant både ligaen og FA-cupen, «[[The Double]]», noe klubben aldri hadde gjort tidligere. Selve finalen i FA-cupen endte i 4&ndash;0 seier over [[Chelsea FC|Chelsea]] på Wembley.

Hans siste sesong i United kunne endt veldig bra, men klubben klarte ikke å opprettholde seiersrekken på vårparten. I FA-cupfinalen på Wembley endte det med 0&ndash;1 tap for [[Everton FC]]. Denne sesongen ble Ince beskyldt for å ha slått til en tilskuer borte mot Crystal Palace. Dette skjedde samtidig som [[Eric Cantona]] «kung-fu-sparket» Crystal Palace-tilhengeren Matthew Simmons. Cantona var blitt utvist og gikk langs sidelinjen på vei mot garderoben, da Simmons løp ned fra 13. rad og kom med en rekke fornærmende tilrop til Cantona. Ince ble innblandet i slåsskampen, men slapp unna straff etter en høring.

=== Inter Milan ===
Ince ble solgt til [[Inter Milano]] sommeren [[1995]], da manager Ferguson valgte å satse på sine yngre spillere, slik som [[David Beckham]], [[Paul Scholes]], [[Nicky Butt]], [[Gary Neville]] og [[Phil Neville]]. United fikk £7 millioner for ham. Dette var den største summen United noensinne hadde fått for en spiller. Det gikk historier om at Ince hadde forlangt å bli kalt «Guv'nor» av sine lagkamerater, noe han senere har kalt en «kort fase» av livet. Ferguson har ved senere anledninger omtalt Ince som «big-time Charlie», altså «stormannsgal».

Inter-publikummet var skeptiske til Ince, men skulle snart bli overbevist. Hans fremragende spill gjorde ham kjapt til en publikumsfavoritt. Den første sesongen var dårlig for laget, og Inter endte på 7.-plass, selv om Ince spilte glimrende. Om sommeren var han selvskreven på Englands landslag under [[Fotball-EM i 1996|EM på hjemmebane]].

Den andre sesongen i Inter endte bedre. Laget kom på 3.-plass i [[Serie A]], og kom til [[UEFA-cupen i fotball for menn|UEFA-cupfinalen]] mot [[Schalke 04]]. I tredje runde scoret Ince mot [[Boavista FC|Boavista]]. Finalen gikk over to kamper, og Inter tapte bortekampen 0&ndash;1. I hjemmekampen scoret [[Iván Zamorano]], slik at laget vant 1&ndash;0. Etter ekstraomgangene var det fremdeles uavgjort, men straffesparkkonkurransen endte med 1&ndash;4 tap for Inter.

Selv om Ince ble tilbudt en ny og forbedret kontrakt av Inters klubbpresident [[Massimo Moratti]], valgte Ince å forlate klubben for å reiste hjem til England.

=== Liverpool ===
En viktig faktor for overgangen til Liverpool, var muligheten for å spille sammen med landslagskollega [[Michael Owen]]. Ince gikk fra Inter Milano til Liverpool i juli [[1997]] for £4&nbsp;500&nbsp;000. En annen viktig motivasjon var at hans sønn, [[Tom Ince|Thomas]], var 5 år gammel og Ince ønsket at han skulle gå på en engelsk skole. I Liverpool fikk Ince en kontrakt på fire år.

Også i Liverpool slet Ince med temperamentet sitt. Han ble utvist mot [[Valencia CF|Valencia]] i UEFA-Cupen [[3. november]] [[1998]]. I løpet av sesongen [[FA Premier League 1997-98|1997/98]] fikk Ince 13 gule kort. Det ble ingen trofeer i hans tid på [[Anfield]], men han fikk markert seg med en utligning til 2&ndash;2 mot Manchester United i sin andre sesong.

=== Middlesbrough ===
Ince gikk til Middlesbrough etter at han ble kjøpt av manager Bryan Robson for £1 million. Ince var da 32 år gammel, og karrieren var tydelig på hell. Likevel beholdt han plassen på det engelske landslaget som kvalifiserte seg til EM 2000 under manager [[Kevin Keegan]].

Etter at [[Steve McClaren]] overtok som manager ble det ikke noen ny kontrakt på Ince, siden McClaren heller ville la yngre krefter slippe til.

=== Wolverhampton Wanderers ===
Ince kom til [[Wolverhampton Wanderers|Wolves]] på fri-transfer, etter at hans kontrakt med Middlesbrough var utgått. Han debuterte hjemme mot [[Burnley FC|Burnley]] (3&nbsp;0, 17. august [[2003]]). Wolves klarte opprykk til [[Premier League]] i hans første sesong der. De rykket imidlertid rett ned igjen i [[FA Premier League 2003-04|2003/04]]. Ince hadde offentliggjort at han skulle legge opp etter [[FA Premier League 2004-05|2004/05-sesongen]], men ombestemte seg midtveis i sesongen da klubben ansatte [[Glenn Hoddle]] som ny manager, hans gamle landslagssjef. I juni 2005 skrev han under en ny ettårskontrakt. I april 2006 annonserte han at han ønsket å fortsette i ytterligere én sesong, etter å ha snakket med sin gode venn [[Teddy Sheringham]] – som også fortsatte karrieren etter fylte 40 år.

=== Swindon Town ===
Etter mange spekulasjoner signerte Ince en ett-årskontrakt med klubben [[31. august]] 2006, som spillende trener. Ryktene ville ha det til at Swindon hadde hatt konkurranse med klubber som Birmingham City, West Bromwich og Crewe Alexandra. Nøkkelen til Inces signatur var hans vennskap med klubbens manager, [[Dennis Wise]]. Han debuterte for klubben [[12. september]] 2006 i 2&ndash;1-seieren over [[MK Dons]]. Men Ince spilte bare tre kamper for klubben før det ble annonsert at kontrakten var terminert ved gjensidig enighet, fordi Ince ikke følte han kunne oppfylle forventningene. Det ble samtidig annonsert at Ince ville fortsette sitt bidrag som trener i klubben.